Juleferie

Da er julen snart her igjen. Snart samles familier til felles hygge. Noen gleder seg og desseverre så gruer også mange seg til jul. Felleskapet som vi er en del av , har dessverre ikke plass til alle. Mange er ensomme i julen.

Kirken bymisjon driver et viktig arbeide for å la bostedsløse og andre som har falt utenfor ha noe positivt å knytte julen til.

Julebordssesongen er en tid der vi sjal samles og spise å drikke og ha det koselig sammen med de vi har jobbet sammen med i året som var. Noen tar den helt ut og kanskje blir ikke julebordet akkurat derfor den hyggelige festen man trodde.


Jeg var på julebord med jobben i går. Det gikk rolig for seg, men var svært hyggelig. Heldigvis så er ikke alkohol den formelen som gjelder for meg for at jeg skal ha det gøy.


 "Dette må du ikke gjøre på julebordet" heter det i mange typer nettaviser og nettsteder. Da er det ulike eksperter som uttaler seg om hva som er bra og ikke bra å gjøre på julebordet."Dette bør du ikke si til sjefen på julebordet". Ekspertsystememene med alskens rådgivere og veiledere skal geleide oss igjennom faren på både julebordet og resten av julen.

Psykologer,psykiatere,leger, ernæringsfysiologer og andre fagfolk har begynt også å trenge seg inn i de tusen hjem med råd om hvordan forholde seg til juleferiringen og ¨unngå å skape konflikter i mellom familie og slekt når vi skal være sammen over en litt lengre periode som julen er.

Men kanskje er det greit med litt veiledning og rådgiving både om hvordan å takle familielivet? Også råd om hvor mye juleribbe vi bør spise og karoli-inntak generellt kan vel være greit å ha med på veien?


Som en liten kontrast til dette med familie og slekt som samles i julen og de eventuelle konflikter som kan oppstå, så kan vi jo se for oss uteliggeren som kanskje sitter på gata og bare ønsket at han eller hun faktisk hadde en familie å være hos på juleaften.


Så da har jeg tatt juleferie og julehøytiden kan bare komme for min del. Jeg og min mor bruker å dra i kirken enten på juleaften eller første juledag. Da er det jul.


God Jul!

                               
                            


Bilde er fra firda.no

USA ,Kontrastenes land

USA har alltid interessert meg som land. Delvis fordi jeg som sikkert mange andre på min alder har fått mye inntrykk ifra dette landet.

Ikke minst gjennom musikken. Jeg var svært og er nok til en viss grad ennå en fan av hard-rock. Mye av bandene ifra USA på 80-tallet var kule og tøffe, kledte seg som ekte hard-rockere i skinn og diverse kreasjoner.

Idag er jeg voksen og hører ikke riktig så mye på denne musikken lengre.Det er andre ting med USA som jeg legger merke til.

USA har gjennom tiden fungert som et slags verdens-politi og har vært en forkjemper for å få demokrati i land som har vært diktatorstyrt.

Irak-krigen var den siste store krigen som ble utkjempet. Så var det Afghanistan. Det er nok nødvendig å gripe inn i land der menneskerettighetene står i fare for å ikke bli etterfulgt.

En annen ting som jeg merker om dette landet med de 52 statene, er lov og rettsystemet og hvordan dette fungerer. En historie jeg hørte av en foreleser en gang var at på Manhatten i New York skjedde det en gang en bussulykke, det har sikkert skjedd flere ulykker der. Det som skjedde var at utenforstående plutselig strømmet til bussen og lot som de var skadet slik at de kunne saksøke buss-selskapet. Det er slike ting vi snakker om når vi sier at vi har Amerikanske tilstander i blandt annet rettsvesenet her i Norge.

Men så til noe mere dystert, dødsstraffen. I det gamle testamenet i bibelen har man et uttrykk: Et øye for et øye, en tann for en tann.

Her vil jeg si at vi ikke har så mye å hente ifra USA her i Norge, aldeles ikke. USA er på lik linje med Iran på dette området.Iran er kanskje 6-700 år eller mere forsinket i utvikling i forholdt til her i Norden.

Amerikanere har også en stor forkjærlighet for kjæledyrene sine. En hund kan bli påspandet både manikyre og pedikyre ja til og med sender man hunden til en hundepsykolog.

Så mannen eller kvinnen som er dødsdømt skal ikke få en mulighet til psykisk rehabilitering kanskje fra en fryktelig oppvekst. Men hunden skal få gå til psykolog.


And this be our motto: "In God is our trust."
And the star-spangled banner in triumph shall wave
O'er the land of the free and the home of the brave!






                                           

                                 

Bedre karakterer eller pengene tilbake

I en annonse ser jeg denne overskriften. "Hvis du ikke får de karaktene du vil ha så får du pengene tilbake."

Lurer på om helsevesenet skulle prøve samme vrien?Nå er jo helsevesenet gratis her i Norge da.

No cure no pay, som amerikanske advokatfirma brukte som sin markedsføring tidligere.Skolen og læringssystemet skal altså være en enveiskjøring der læreren har så og si alt ansvaret for at eleven får med seg det han eller hun skal lære seg.

 Det jeg ikke klarer å lære deg, det skal du slippe å betale for. Ikke noe selvdipispiln å tenke på der nei.Eleven kommer bare på skolen og forventer å få den beste undervisningen.

Når karakterene kommer og en karakter er for dårlig i følge eleven selv, ja da er det bare å klare for å få en bedre karakter.Hvis ikke: Pengene tilbake takk!!Jeg fikk karakteren 4 , jeg skulle hatt 5. Du har ikke klart å lære meg dette du, lærer!

 Når jeg leverer bilen inn på verksted, da forventer jeg at de som jobber der skal gjøre jobben skikkelig, hvis de ikke gjør det, så klager jeg jo. Men å overføre dette til skolesystemet...tja?..er det så lurt da?

 Det stimulerer jo læreren til å yte sitt beste , det er jo sikkert. Eleven skal jo betale for "tjenesten".Man får sikkert luket bort noen dårlige lærere også, to fluer i en smekk, der altså.

Hvis det er mange nok som benytter seg av dette, så blir jo fortjenesten hos denne skolen da ikke særlig stor.

Individualiseringen av samfunnet har gjort oss mennesker til konsumenter, til forbrukere. Reklamebyråer bidrar daglig til å få oss til å tro at dersom vi bruker f.eks deres tannpasta, så vil verden se helt annerledes ut. I alt det vi gjør skal vi tenke på denne spesielle tannpastaen gjennom hele dagen.

Men tilbake til skolesystemet. Eleven er i ferd med å bli en kunde , en kunde som kjøper seg et produkt.

Som kunde har eleven mere makt enn som elev. Hva med det som engang het "å ha ansvar for egen læring?" Kanskje snart er det er ikke eleven lenger som har dette ansvaret, det er læreren.



                                        

Hvem prater mest i forholdet?

Er du mann, og liker å ha ordet for det meste når du og din kjæreste er sammen?Er det for det meste du som prater og holder samtalen i gang? Og hun bare nikker og sier "ja".Overkjører du henne med dine teorier om ulike samfunnstemaer og lar henne tydelig skjønne hvor du står i forskjellige tema?Hun har kanskje ikke behov for å si så mye når dere er sammen.


Eller er du kvinne og liker du å prate mye og lenge, og der han bare kommer med korte kommentarer etter at du har hatt et lengre innlegg? Du har kanskje analysert han opp og ned og kanskje tilogmed gitt han en eller annen personlighetsbeskrivelse som du forteller til dine venninner om at sånn og sånn er han. Han er kanskje en man av få ord og trenger kanskje ikke lange utredninger omkring en problemstilling.



Kommunikasjon i et forhold er viktig og her bør det være en viss balanse.Motsetinger tiltrekker hverandre, sies det.Når det er sagt, så kan vel ikke motsetningene være så store at dere lever på hver sin planet?


 I en parrelasjon så skal man kunne snakke med hverandre om(nesten) alt.Og hvis den ene parten føler at han eller hun ikke får slippet til med hva han eller hun har å si, så blir dette skadelidende for forholdet. Et forhold mellom to personer kan også havarere hvis den ene parten ikke liker å snakke så mye om seg selv eller holder bevisst tilbake informasjon om seg selv som den andre i forholdet burde få vite.


Vi har eksempler på menn som er lite taleføre og helst ikke skal snakke så mye om seg selv. Vi har også kvinner som driver et slags fortolkningshysteri og legger altfor mye informasjon i det som mannen gjør og sier.


 I sin bok "Hekta, på et håp om kjærlighet" skriver Sissel Gran om Nora som møter Frank. Her er Nora den som (over)tolker veldig mye om hva som skjer mellom disse to, mens Frank er den som ikke oppgir så mye informasjon om seg selv. Dette fører galt av sted og Nora må virkelig sette Frank til veggs om hva det er han virkelig vil med dette forholdet. Først da er det han oppgir noe om seg selv som han burde sagt på et mye tidligere tidspunkt i forholdet.


 Så om du liker å prate mye til den du er sammen med, la han eller hun få slippe til noen ganger, kanskje du skal la det være stille i perioder slik at den som ikke liker å si så mye, kan få snakke litt. Og om du er av den stille typen, prøv å gi litt av deg selv og hva som har skjedd i løpet av dagen, si litt om hva du tenker på.




                               


-->

Ferietid

Det er nå snart for ferie.Jeg nærmer meg innspurten før ferien nå. Da blir det litt avkobling og litt fokus på andre ting.

Som hos mange andre så blir det å omstille seg ifra jobb-modus til feriemodus. Det blir nok en litt glidende overgang i fra man går hjem fra jobb og til man sitter i godstolen hjemme med en god bok.


Ferie er alltid etterlengtet og en nødvendighet. Kroppen behøver å få giret seg ned og få nullstillt seg, det må til. Man kan være lat med god samvittighet.


Fellesferien, eller også kalt bygningsferien, kom igang opprinnelig mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i smelteverksindustrien i mellomkrigstiden og er opprinnelig lagt til de tre siste uken i juli.Dette var for at det ikke var lønnsomt å la smelteovnene gå for redusert kapasitet med bare deler av arbeidsstyrken på jobb. Derfor stengte man hele fabrikken og lot alle ta fri samtidig.(Kilde: Wikipedia)Nå er vel ferien avviklet til litt forskjellige tider rundt omkring.
                                 

Agurktid er også et begrep som innebærer at avisene ikke har allverdens innhold om sommeren. Det er mest vikarer i ulike nyhetskanaler.

Det kan hende det blir noe blogginnlegg i sommer også. Jeg er også veldig glad sjøfiske og vil nok prøve lykken der når jeg finner det for godt.


 Ha en God Sommer!                                          

                              

-->

Det gode liv

Psykolog Sarah Zobel Kølpin har skrevet en bok om positiv pykologi der hun skriver om hva hun mener er oppskriften på et godt liv. Boken heter "Lev deg lykkelig".

Hun skisserer tre inndelinger i hva som kan være et godt liv.

Det første delen kaller hun et meningsfullt liv, man har en jobb å gå til som man liker og man tjener penger til livets opphold. Kort sagt ; stå opp om morgenen, gå på jobb og motta lønn en gang i måneden. For de fleste gir dette en mening med livet.

Den andre delen kaller hun å ha et engasjerende liv. Her engasjerer man ser i en sak som betyr mye for en, ulike type lag og foreninger kan ha mange oppgaver som treng å gjøres og hvis man finner sin plass i en slik organisasjon, så føler man at man er med å bidrar til noe.

Den tredje delen kaller hun et behagelig liv. Her nyter man av de goder man kan unne seg; restaurantbesøk, kino, er sammen med venner, reiser på ferietur eller kjøper seg noe man har spart til lenge.

Klarer man å ha litt av disse tre elementene i livet sitt så vil man kanskje føle mere livsglede enn om man bare har en eller to av delene.




                                     

En annen ting som gir mening er å være noe for andre. Dette gir en dobbel gevinst. Man føler selv at man er til nytte når man besøker en person som kanskje er mye ensom, det kan være en eldre person eller en venn.

Det sanne jeg'et

Jeg liker å gjøre meg noen skråblikk på det samfunnet vi lever i. Dette blogginnlegget er et slikt skråblikk.


Jeg har noen ganger lurt på: I hvilke situasjoner er det vi mennesker i mest kontakt med oss selv?Et sosiologisk svar på det må jo bli noe sånt som: Når den sosiale kontrollen ikke er så tilstedeværende.For de fleste av oss er kanskje svaret når vi en iblandt venner som  vi føler oss trygge på.


                                       


I alkoholpåvirket tilstand, så vil betydningen av omgivelsenes vurdering av en selv være svekket.Den sosiale kontrollen virker svakere når hjernen blir litt bedøvet.Da hender det nok at vi gjør noe eller sier noe som vi ellers ikke ville ha sagt i edru tilstand.


En annen situasjon der mange tør å være seg "selv" er i trafikken. I trafikken så virker det også pa samme måte at det er noen kontrollmekanismer som ikke er tilstede.


Vi har i trafikken reguleringer i form av fartsgrenser og hvis vi overskrider disse, så blir vi sanksjonert med en fartsbot hvis vi har kjørt for fort. Men når først politiet står langs veikanten og har en fartskontroll, så vil vi sakke farten.


Her kan vi si at det er politiet og UP'en som er (den sosiale) kontrollen.Uten reguleringer i trafikken og i samfunnet ellers, vil det fort bli kaos.

                                        

På veg hjem fra jobb i bil så lurer jeg faktisk noen ganger på om at enkelte bilister ville praktisert fri fart dersom det var tillatt.


En bilfører som setter seg bak et ratt vil ha den ene foten på gasspedalen. Foten styres av impulser ifra hjernen. Sitter vi som sjåfør i en bil og blir provosert og sint så vil det for noen gå en impuls styrt av sinne og aggresjon ifra hodet og ned til høyrefoten og til gasspedalen.
 


Det kan virke som om at inni en bil så vil noen kontrollmekanismer ikke være tilstede.Da gjelder det å ha kontroll på sine impulser og at aggressive følelser blir undertryk.



Som 19 åring er man på sitt farligste i trafikken. Man er som menneske fysisk og psykisk på topp. Det er bare det at det som kalles erfaringslæring hos denne personen ikke har kommet helt igang. For noen så må det kanskje en smell til før erfaringen begynner å komme.Så i trafikken så bør man som alle andre arenaer i samfunnet ha kontroll på sine impulser.



 En annen følelse som kan framvringe en reaksjon på samme måte som når vi blir sint, er når vi overmannes av en følelse av angst.Da kan det oppstå situasjoner som er kritiske. Bilføreren mister litt av kontrollen fordi angstreaksjonen setter igang. Da er det kanskje lurt å stoppe opp til man har roet seg ned og fått tatt seg igjen.


Det kan være lettere sagt enn gjordt.





-->

Å mestre det sosiale og å søke ensomheten

På jobben må jeg mestre det å være sosial, blandt vennegjengen og i andre sosiale sammenhengen.I arbeidslivet fokuserer man på hvordan en person fungerer sosialt. Å fungere godt sosialt teller 50% av jobben ,og det å kunne det man skal gjøre er de restrerende 50 %.

En person som ikke fungerer godt sosialt vil  ikke lykkes særlig med det han eller hun skal gjøre og foreta seg.

                                             

En blogg er en måte å være sosial på. Noen vil kanskje lese bloggen og gi tilbakemeldinger, hvis man er heldig.

Jeg vil se på meg selv som en person som liker å være i et sosialt fellesskap.Jeg liker å omgås andre mennesker, fortelle noen vitser og diskuttere forskjellige temaer, gjerne politikk og det som ellers skjer i samfunnet.

For at jeg skal lykkes med å være sosial bør jeg være sosial med noen som er litt likesinnede, noen som er litt lik meg selv.En person som er svært ulik meg selv vil jeg kanskje klare å kommunisere litt med, men kommunikasjonen vil ha en del begrensninger hvis vi har for få felles interesser eller er for ulike på andre måter.

Det er gjennom sosialt samspill med andre mennesker at personligheten utvikles(Bøe og Schifloe, 2007).

Men jeg er også en person som trives i mitt eget selskap og kan være for meg selv noen ganger. Susann Cain (2013) mener det bør bli litt mere balanse i samfunnet mellom innadvendte og utadvendte energier og at samfunnet bør lytte mer til de innadvendte. Man trenger kanskje ikke denne "konstant gruppegalskapen" som hun sier.Hun oppforder folk til å oppsøke villmarken for å hente energien sin der.



En gylden middelveg for oss menneskene kan da bli at de som liker å sitte for deg selv bør kanskje komme seg  litt mere ut.Og for de som er glad i det sosiale livet bør kanskje av og til sitte en kveld for seg selv med en god bok.

Hindringer for næringsutvikling i bygdesamfunn

 På det stedet der som jeg bor så har det ikke blitt opprettet en eneste ny arbeidsplass på de siste 13 år.

Hvorfor er det slik? Er det ingen som ønsker å starte opp med næringsvirksomhet her?

Stedet er preget av at det tidligere og fremdeles er et jordbrukssamfunn her ute, med noe preg av næringsvirksomhet.

                              

 
Ekstern etikk og intern etikk.
På bygda har man ett nettverk av mange nære og tette relasjoner. Menneskene som bor i små bygdesamfunn har en viss kontroll på hverandre gjennoom disse relasjonene.På et kanskje ubevisst plan hos innbyggerene så kan det å drive med kjøp og salg bli sett på som noe negativt og som blir motarbeidet. De nære og tette relasjonene er med på at man holder hverandre et slags grep.

Disee relasjonene er slektskapsrelasjoner, familierelasjoner og andre grupperinger.

For å kunne ha en sjangs til å drive med næringsvirksomhet må man løse opp i disse relasjonene, løse opp i den interne etikken, folk kan ikke ha så sterk kontroll på hverandre.

Prinsippet for å drive med rasjonell kapitalisme er at menneskene er frakoblet alle disse familie og slektskapsrelasjonene.

I storbyen er det annerledes. Der samlet folk i grupperinger innenfor en bedrift og da er det om å gjøre å vinne over konkurrentene, de som driver samme type næringsvirksomhet som en selv. Virkemidlene man bruker for å vinne over en konkurrent kan nærmest beskrives som løvløse tiltstander.

For å kunne drive næringsvirksomhet i en storby må da  denne tendensen til lovløshet temmes, man må temme den eksterne etikken.


                              

Facebook eksponering av barn

Ungene må stille seg pent opp fordi mor skal ta bilde.Sannsynligvis legger hun ut bildene av barna på Facebook for å se hvor mange kommentarer og "likes" de får.Litt motvilige og uvitende stiller de opp.


Jeg har ikke barn selv, bare så det er sagt. Kanskje er jeg litt misunnelig på de som har barn, ja ja, det er jeg nok.

Men det kan virke som om barna må stille opp på bilder og at dette skal være som en slags egennytte for foreldrene. Ekspertene har advart om for mye eksponering av barn på sosiale medier.


Finn Skårderud skal ha uttalt at " barna er foreldrenes narsisistiske investering i seg selv". Kanskje Facebook er med på å øke denne narsisismen noe?


Det er vel i hvilken grad at foreldrerollen utvikler seg i retning av narsisisme som avgjør om det kan være skadelig. Det skal vel noe til kanskje og noen bilder på Facebook er vel ikke være skadelig.


Men om Facebook har ført til at antallet bilder som blir tatt av barn idag er høyere enn det antall bilder som ble tatt i den tiden før Facebook kom, det har jeg ikke grunnlag for å si noe om.


En viss forsiktighet kan vel være å anbefale, vanlig sunnt nettvett er vel bra her også.


En annen ting som er med bilder som blir lagt ut på weben er at de kan bli liggende der for alltid, helt til kontoen blir slettet.







                                       

Yrkesvalg, alle kan vel ikke bli ingeniører eller økonomer?

Lurer du på hva du skal bli? Er du i en fase av livet ditt der du skal velge utdanning?

Samfunnet har bruk for mange slags typer kompetanse.Ingeniører, sykepleiere, lærere, økonomer, jurister, sosionomer, psykologer, leger og mange flere. Sist jeg sjekket så var det studier innenfor humanistiske fag og litteraturvitenskap som var av de fagene som lå nederst i bunken for å få seg jobb.

Velger man å studere juss, vil nok dette være en utdanning som er anvendelig i mange bransjer.
I omsorgssektoren er det stort behov for mye arbeidskraft framover når eldrebølgen trer inn.

Hver vår  kommer media med en reportasje om hvilke yrker du skal satse på. Dette har vært som en slags syklus som har gått i ring. Men disse undersøkeøsene kan ha en viss selvmotsigelse.

På ett tidspunkt utdannes det for mange økonomer, ved neste undersøkelse for mange ingeniører. Neste gang ser vi at "nå er det bruk for økonomer" og "nå er det bruk for ingeniører".

Slike svingninger kalles utdanningstrender.Dillemmaet for en student kan da vært å han eller hun skal følge trenden eller velge det man helst har lyst til å studere for så å prøve å " ro seg land".

Blant de fleste utdanninger så vil det av og til komme et metningspunkt. Det vil si at akkurat nå har samfunnet nok av en bestemt type utdanning.

Skal man følge trenden må man i praksis avslutte den utdanningen man holder på med, hvis det er en annen utdanning som er mere etterspurt på et senere tidspunkt og man må drive å hoppe ifra dene ne utdanningen til den andre. De fleste skjønner vel at slik kan man ikke holde på. Da blir man jo aldri ferdig.

Rådet ifra studieveiledere er å velge med hjertet og med hodet.Hva er det jeg kan og hva er det jeg liker.I tillegg bør man spørre seg om : Vil jeg få brukt denne kompetansen i en jobb?

                                            

 

Byrde, bidrag eller belastning..?

Ofte hør jeg uttrykk som at "han eller hun er en byrde for samfunnet". "Denne menneskegruppen er en byrde for samfunnet".

Da synes jeg at det er riktig å spørre seg: På hvilket tidspunkt slutter man å være et bidrag til samfunnet? Er det den dagen man eventuelt må slutte å jobbe?Når man begynner å få lønnen sin ifra NAV?

Man er en byrde for samfunnet den dagen man begynner å begå kriminelle handlinger, eller...? Karl Marxx hevder av kriminelle er nødvendige for samfunnet fordi samfunnet trenger noen å legge skylden eller noen og se ned på.

Fattigfolks smånasking, sier han videre, blir brutalt slått ned på mens hvitsnippforbrytere går fri.Vi husker vel alle TV2 reportasjen der en mann til de grader blir tatt av to vektere for å ha stjålet et salathode. Repotasjen vakte stor oppsikt og man fikk satt fokus på hva slags rolle vektere egentlig skal ha.

I psykiatrien hører man om folk som tror at andre opplever seg selv som en byrde for samfunnet fordi de ikke er med og bidrar. Man får ikke brukt seg selv eller sine evner fordi man er syk.Lavt selvbilde kan medføre at man tenker at man ikke bidrar selv om man faktisk gjør det.

Alle mennesker har verdi, syk eller ikke. Å ha god selvfølelse er det samme som at man tenker at man har den samme verdien for andre hele tiden uansett oppturer eller nedturer.


Er man selv som menneske interessert i å gjøre sitt liv bedre og ikke bevisst går inn for å plage sine medmennesker, så er man i ordets egentlige forstand ingen byrde for samfunnet.


I sosiale sammen henger kan man kanskje føle at man ikke er med å bidrar hvis man ikke sier så mye. Man møter jo opp og hører på hva de andre sier. Det er vel noe med at enhver taler eller enhver person som liker å snakke mye  i sosiale sammenhenger trenger vel også folk som hører på?


En belastning for samfunnet er man vel hvis man utsetter andre mennesker for vold.Vold i hjemmet, i nære relasjoner og imot kvinner koster samfunnet svært mye. En dansk undersøkelse fra 24 september 2010, viser at flest menn er utøvere av vold.

http://www.information.dk/245728

Hva når vi da blir gamle? Er vi da en byrde eller en belasning til samfunnet? Dette er vel kulturelt avhengig. I den  østlige delen av verden har gamle og eldre mye høyere status enn hos oss i vesten.Der er foreldre og de oppdragende krefter høyt verdsatt.Her hos oss skal vi helst stuve vekk eldre mennesker i deres siste leveår. Mange eldre ønsker faktisk å dø.

Samfunnsistitusjonene som er ment til å lede oss gjennom livet ifra vugge til grav er i dagens samfunn ifølge Tjora(2012) blitt dårligere. En økende grad av medikalisering , det vil si bruk av medisiner har erstattet disse tidligere samfunnsinstitusjonene som før gav mere menneskelig omsorg. 

medikalisering=  å gjøre medisinsk

Nyhetsbildet har i det siste vært preget av at sykehus-Norge har en del utfordringer.La oss håpe dette vil rette på seg.

Kanskje det går an å si at man er ikke noen byrde for noen , så lenge man ikke plager noen? Og så lenge man er hjelpsom og bryr seg om noen, så er man et bidrag.

 

                           

Samfunnet kan ikke nekte deg å gå til grunne

Alkoholikeren sitter på puben, han har sittet der hele dagen. Folk som observerer han gjør seg noen tanker når de går forbi.

Noen prøver å gå bort til han for å prate, mens andre går litt fortere når de passerer han. De som prøver å få igang en samtale ønsker å få ha på bedre tanker og påvirke han til å slutte med denne destruktive drikkingen, få han til å gå hjem, bli nykter og heller finne et fellesskap med mennesker der det ikke er alkohol inne i bildet.

Hensikten er god , men de fleste  må gi opp etter en stund.Alkoholikeren har et valg, enten slutte med drikkingen og gå hjem ,hvis han har et hjem, eller fortsette.

Velger han å slutte, kan han gå hjem, bli edru. Kanskje så ser han en annonse ifra Kirkens bymisjon om at der er det anledning for å komme å få seg et gratis måltid og å prate med noen. Et håp kan tennes. Fellesskap med andre mennesker gjør godt for alle. Mennesker er uhelbredelig sosiale.

Dersom han velger å fortsette, så får han lov til det også. Det er nok sannsynligvis ingen som ber han om å slutte med drikkingen. Folk har nok med seg selv. Selv ikke helsevesenet har tilstrekkelig myndighet. De kan få han bort fra gaten og de kan få han på avrusning. Det kan gå bra.

Hvis han vender tilbake til sine tidligere vaner når avrusningsoppholdet er ferdig, så kan noen prøve på nytt, ny omgang med avvenning. Det kan gå bra.

En siste utveg som man kan prøve på folk som ikke har lyktes med å komme seg unna rusen, er å operere inn en såkalt antabus innen i vedkommende. Drikker han mere alkohol da, blir han så uvel at han er nødt til å slutte.

Da blir han nødt til å holde seg edru.For å operere in en antabus i et menneske, så må de som skal gjøre dette ha vedkommendes samtykke. Han er nødt til å godta inngrepet.

Så her går grensen for hva som er samfunnets inngripen i en person liv.Ingen kan nekte alkoholikeren å la alkoholen bli hans bane.

Alkoholikeren må la omgivelsene få lov til å redde seg.

                                                 

Kristian Valen

Vi har vel alle sette ett eller annet av Kristian Valen, en eller annen parodi.

Mennesker som parodierer andre og som er virkelig gode har alle den egenskapen de er svært gode til å se hvilke trekk som det mennesket de skal parodiere har.

Kristian Valen har på lik linje med andre gode parodiartister evnen til å være mange personligheter etter hverandre.

I sosiologien så sier man at sosialiseringsprosessen består av tre faser. Den ene fasen er mennesket i samfunnet som er billedliggjordt ved at man som menneske har et sett av regler og normer for det samfunnet man lever i, som man må og bør følge.

Den neste fasen er samfunnet i mennesket og den sier noe om at mennesket har tatt opp i seg alle normene i det samfunnet man lever i og er klar til å begynne å leve et vanlig liv.

Som menneske vil man møte på andre mennesker og være i sosialt samspill med disse. Den tredje metaforen kalles samfunnet som et dukketeater og innebærer at vi alle har forskjellige uttrykk og virker på andre mennesker i tråd med hva som er vår personlighet.

Har man gått igjennom tilstrekkelig grundig gjennom fase en og fase to og tilsutt fase tre så er man et fullverdig og komplett medlem av samfunnet.

Kristian Valen har også naturligvis gått igjkennom alle disse tre fasene. I fase tre har han ikke bare lært seg hvilke uttrykk han skal ha for å fungere godt sosialt, han har også en raske evne til å tillegne seg andre personers tillærte uttrykk for å være sosiale vesener.

Det vil si at han raskt kopierer andre kjente menneskers tillærte uttrykk.Og han kan holde en forestilling der han en etter en uttrykker forskjellige personligheter som han også har gitt litt ekstra særtrekk etter hvordan han selv oppfatter disse personene.

Vi kan da forstille oss et dukketeater der han spiller alle rollene.

Selv om han riktignok går for det meste på overflaten av personligheten til de han spiller, så treffer han svært godt i det som kanskje måtte være personens mere indre trekk også.

 Vi kan da tenke oss at han da er svært godt sosialisert etter som han bare kan overta et annet menneskes særtrekk bare på noen skunder.

En pille for alt som er ille.

                                   

Nå går professor i biologi Kristian Gundersen hardt ut imot den alterntive medisinbransjen. Samtidig som en psykiater på et psykiatriforum hevder at alternativ medisin er en slags kunnskapsfri sone, at man i denne bransjen mangler kunnskap.

Det er nå opprettet av NOKUT en egen bachelorutdanning innenfor akupunktur. Det vil si at det er en utdanningsinstitusjon som har godkjent akupunktur som et bachelorløp.

Jeg tenker for meg selv: Jeg går jo til legen hvis jeg feiler noe og får den rette behandlingen. Har man fått en kreftdiagnose så er det vel kun strålebehandling som hjelper.

Legeviteskapen har kommet langt idag, og det finnes medisiner som gjør at mange av oss får et lengre og bedre liv enn tidligere.

Men allikevel, rasjonaliseringen av driften av sykehus har innskrenket legens tid med pasienten. Legen har også føringer på fra høyere hold om hva han skal bruke tid på og hva han skal spørre pasienten om.

Så kan det hende da at pasientene, som er vant til at tidligere leger gav mere omsorg, er byttet ut av mere rasjonelt drevne leger, som har knapt med tid til hver pasient.

Ritzer(1993) hevder at dette har skjedd.Han mener at leger idag har føringer ovenifra om hva de skal spørre pasienten om , og at disse føringen blir styrt av mennesker som ikke har legebakgrunn, men kanskje har økonomisk bakgrunn, altså er persom som ikke er medisnsk utdannet.

Tjora(2012) sier også noe om medikaliseringen som som eksiterer i legebransjen idag. Her mener han at legemiddelbransjen er med på å sponse videreutdanningen til leger , psykiatere og annet helsepersonell. Legemiddelbransjen operer under markedsøkonomiske prinsipper, der det er kamp om markedsandeler.

Så er det da så rart at folk kanskje søker imot det alternative, der man ikke har denne reguleringen som Ritzer snakker om og heller ingen leverandør av produkter som skal kapre stadig flere markedsandeler.

Mange beskylder alternativmedisinen for å ha manglende forankring i empriske fakta. Dert vil si at man har ingen dokumentasjon på at alternativ behandling virkelig hjeler. Noen sier at alternativ behandling tilbyr mere omsorg, og at det er e viktig del av behandlingen og som folk savner i den tradisjonelle skolemedisinen.

Rasjonaliseringen av samfunnet forøvrigt har da rasjonalisert bort omsorgsdelen til en viss grad innenfor tradisjonell skolemedisin..

Alternativ behandling omfatter akupunktur, healing, homeopati, soneterapi og massasje.Og det er mange som sier at de har fått god hjelp av en alternativ behandler. Snåsamannen er jo et eksempel

Personlig vil jeg nok for min del vil plassere disse grenene som omhandler dagens alternativ medisin  under helse, velvære og egenpleie. Blir jeg syk så går jeg nok til legen min.

Men er det ikke bra at vi har beggge deler da?