onsdag 27. mars 2013

Samfunnet kan ikke nekte deg å gå til grunne

Alkoholikeren sitter på puben, han har sittet der hele dagen. Folk som observerer han gjør seg noen tanker når de går forbi.

Noen prøver å gå bort til han for å prate, mens andre går litt fortere når de passerer han. De som prøver å få igang en samtale ønsker å få ha på bedre tanker og påvirke han til å slutte med denne destruktive drikkingen, få han til å gå hjem, bli nykter og heller finne et fellesskap med mennesker der det ikke er alkohol inne i bildet.

Hensikten er god , men de fleste  må gi opp etter en stund.Alkoholikeren har et valg, enten slutte med drikkingen og gå hjem ,hvis han har et hjem, eller fortsette.

Velger han å slutte, kan han gå hjem, bli edru. Kanskje så ser han en annonse ifra Kirkens bymisjon om at der er det anledning for å komme å få seg et gratis måltid og å prate med noen. Et håp kan tennes. Fellesskap med andre mennesker gjør godt for alle. Mennesker er uhelbredelig sosiale.

Dersom han velger å fortsette, så får han lov til det også. Det er nok sannsynligvis ingen som ber han om å slutte med drikkingen. Folk har nok med seg selv. Selv ikke helsevesenet har tilstrekkelig myndighet. De kan få han bort fra gaten og de kan få han på avrusning. Det kan gå bra.

Hvis han vender tilbake til sine tidligere vaner når avrusningsoppholdet er ferdig, så kan noen prøve på nytt, ny omgang med avvenning. Det kan gå bra.

En siste utveg som man kan prøve på folk som ikke har lyktes med å komme seg unna rusen, er å operere inn en såkalt antabus innen i vedkommende. Drikker han mere alkohol da, blir han så uvel at han er nødt til å slutte.

Da blir han nødt til å holde seg edru.For å operere in en antabus i et menneske, så må de som skal gjøre dette ha vedkommendes samtykke. Han er nødt til å godta inngrepet.

Så her går grensen for hva som er samfunnets inngripen i en person liv.Ingen kan nekte alkoholikeren å la alkoholen bli hans bane.

Alkoholikeren må la omgivelsene få lov til å redde seg.

                                                 

tirsdag 26. mars 2013

Kristian Valen



Vi har vel alle sette ett eller annet av Kristian Valen, en eller annen parodi.

Mennesker som parodierer andre og som er virkelig gode har alle den egenskapen de er svært gode til å se hvilke trekk som det mennesket de skal parodiere har.

Kristian Valen har på lik linje med andre gode parodiartister evnen til å være mange personligheter etter hverandre.

I sosiologien så sier man at sosialiseringsprosessen består av tre faser. Den ene fasen er mennesket i samfunnet som er billedliggjordt ved at man som menneske har et sett av regler og normer for det samfunnet man lever i, som man må og bør følge.

Den neste fasen er samfunnet i mennesket og den sier noe om at mennesket har tatt opp i seg alle normene i det samfunnet man lever i og er klar til å begynne å leve et vanlig liv.

Som menneske vil man møte på andre mennesker og være i sosialt samspill med disse. Den tredje metaforen kalles samfunnet som et dukketeater og innebærer at vi alle har forskjellige uttrykk og virker på andre mennesker i tråd med hva som er vår personlighet.

Har man gått igjennom tilstrekkelig grundig gjennom fase en og fase to og tilsutt fase tre så er man et fullverdig og komplett medlem av samfunnet.

Kristian Valen har også naturligvis gått igjkennom alle disse tre fasene. I fase tre har han ikke bare lært seg hvilke uttrykk han skal ha for å fungere godt sosialt, han har også en raske evne til å tillegne seg andre personers tillærte uttrykk for å være sosiale vesener.

Det vil si at han raskt kopierer andre kjente menneskers tillærte uttrykk.Og han kan holde en forestilling der han en etter en uttrykker forskjellige personligheter som han også har gitt litt ekstra særtrekk etter hvordan han selv oppfatter disse personene.

Vi kan da forstille oss et dukketeater der han spiller alle rollene.

Selv om han riktignok går for det meste på overflaten av personligheten til de han spiller, så treffer han svært godt i det som kanskje måtte være personens mere indre trekk også.

 Vi kan da tenke oss at han da er svært godt sosialisert etter som han bare kan overta et annet menneskes særtrekk bare på noen skunder.

søndag 24. mars 2013

En pille for alt som er ille.




                                   

Nå går professor i biologi Kristian Gundersen hardt ut imot den alterntive medisinbransjen. Samtidig som en psykiater på et psykiatriforum hevder at alternativ medisin er en slags kunnskapsfri sone, at man i denne bransjen mangler kunnskap.

Det er nå opprettet av NOKUT en egen bachelorutdanning innenfor akupunktur. Det vil si at det er en utdanningsinstitusjon som har godkjent akupunktur som et bachelorløp.

Jeg tenker for meg selv: Jeg går jo til legen hvis jeg feiler noe og får den rette behandlingen. Har man fått en kreftdiagnose så er det vel kun strålebehandling som hjelper.

Legeviteskapen har kommet langt idag, og det finnes medisiner som gjør at mange av oss får et lengre og bedre liv enn tidligere.

Men allikevel, rasjonaliseringen av driften av sykehus har innskrenket legens tid med pasienten. Legen har også føringer på fra høyere hold om hva han skal bruke tid på og hva han skal spørre pasienten om.

Så kan det hende da at pasientene, som er vant til at tidligere leger gav mere omsorg, er byttet ut av mere rasjonelt drevne leger, som har knapt med tid til hver pasient.

Ritzer(1993) hevder at dette har skjedd.Han mener at leger idag har føringer ovenifra om hva de skal spørre pasienten om , og at disse føringen blir styrt av mennesker som ikke har legebakgrunn, men kanskje har økonomisk bakgrunn, altså er persom som ikke er medisnsk utdannet.

Tjora(2012) sier også noe om medikaliseringen som som eksiterer i legebransjen idag. Her mener han at legemiddelbransjen er med på å sponse videreutdanningen til leger , psykiatere og annet helsepersonell. Legemiddelbransjen operer under markedsøkonomiske prinsipper, der det er kamp om markedsandeler.

Så er det da så rart at folk kanskje søker imot det alternative, der man ikke har denne reguleringen som Ritzer snakker om og heller ingen leverandør av produkter som skal kapre stadig flere markedsandeler.

Mange beskylder alternativmedisinen for å ha manglende forankring i empriske fakta. Dert vil si at man har ingen dokumentasjon på at alternativ behandling virkelig hjeler. Noen sier at alternativ behandling tilbyr mere omsorg, og at det er e viktig del av behandlingen og som folk savner i den tradisjonelle skolemedisinen.

Rasjonaliseringen av samfunnet forøvrigt har da rasjonalisert bort omsorgsdelen til en viss grad innenfor tradisjonell skolemedisin..

Alternativ behandling omfatter akupunktur, healing, homeopati, soneterapi og massasje.Og det er mange som sier at de har fått god hjelp av en alternativ behandler. Snåsamannen er jo et eksempel

Personlig vil jeg nok for min del vil plassere disse grenene som omhandler dagens alternativ medisin  under helse, velvære og egenpleie. Blir jeg syk så går jeg nok til legen min.

Men er det ikke bra at vi har beggge deler da?
                                 
                                                                                                                                  

lørdag 9. mars 2013

Justin Bieber og massehysteri

Hva er det som får unge jenter til å gå fra konseptene når de er på konsert med denne mannen eller kanskje jeg bør si gutten , ennå.

Norsk politi har dratt til England for å overvære en konsert med artisten der.De vil se hvordan engelsk politi håndterer de store folkemassene av unge jenter når iveren og ekstasen tar overhånd.

Den store populariteten til Bieber gjør at det samler seg store folkemengder på konsertene til han. Man er ikke alene på en slik konsert for å si det sånn.

Man hører om at fansen utsetter seg selv nesten for fare når de samler seg i store folkemengder og nærmest går amokk.

Når så mange mennesker er på samme sted og overværer samme konsert så får vi det Durkheim kaller en batterieffekt. Dess flere det er som deler den samme opplevelsen , dess sterkere blir opplevelsen til den enkelte. Om det er 6000 mennesker på en Justin Bieber-konsert, så blir hver enkelts opplevelse av popstjernen lagt sammen med alle de andres opplevelse av konserten.

Man får en slags kollektiv masseopplevelse av det samme fenomenet. Det er derfor at folk besvimer på konsertene og mister kontrollen på seg selv er et resultat av en massesuggererende følelse blant alle de som er på konserten.

Det hadde ikke blitt det samme om en person alene hadde stått og hørt på Bieber. Da hadde man ikke fått den samme opplevelsen. For de som er interesserte i fotball, så blir det heller ikke det samme å gå på en fotballkamp på Ullevål med bare en tilskuer imot at det er 30 000 tiskuere.



Slik er det med alle ritualer. Slik var det for The Beatles, Elvis og andre berømtheter oppigjennom historien. Opplevelsen forsterkes jo flere folk det er som er tilskuere.


                                          
                                          

onsdag 6. mars 2013

Sanksjoner og straff i moderne samfunn

Om en person ikke kan følge de gitte regler og normer som gjelder sine omgivelser, hvor går da grensen for omgivelsene for å sanksjonere?

Alle trenger vi rammer og retningslinjer som skal gjelde for at et samfunn skal fungere. Rammer som regulerer individets handlefrihet. Har vi ikke retningslinjer, så får vi kaos.

Den mest ekstreme form for sosial kontroll er vold. Det er bare politiet som har anledning til å bruke dette.(Berger,1963)

Så hva gjør man med en person som nekter å tilpasse seg de gjeldende normer?

Vi husker sikkert de fleste av oss innslaget i nyhetene på TV2. En person som hadde blitt tatt for å stjele et salathode, ble så til de grader tatt og lagt i bakken av to vektere. Dette gjorde inntrykk.

Dette var nok i overkant av det vi vil kalle for inngripen fra vekternes side.

La oss si vi er på et lite sted, det er en person som plager andre med sin adferd. Om han ikke blir irettesatt vil han kanskje påføre andre skade. Med andre ord, blir han irettesatt, så får omgivelsene fred.

Omgivelsene kan velge å fryse ut vedkommende.Det er den vanligste formen for sanksjoner.

Det er tre ulike grupper av mennesker som ikke føyer seg. Den ene gruppen er de sinnslidende, den andre er de kriminelle og den tredje er  de som selvaktualiserer seg seg selv.

For den første gruppen gjelder det at man ikke er i stand til å ta til seg samfunnets normer, de sinnslidende.Er man kriminell, så respekterer man ikke samfunnets retningslinjer. Den siste gruppen, de selvaktualiserende, går sine egne veger og gjennomskuer de krav og forventninger som settes. De har også veldig god selvinnsikt og lar seg ikke i like stor grad påvirke.