Godt Nytt år!

Da nærmer dette året seg slutten og et nytt å står for tur. Mange har nyttårsforsetter som at de ønsker å trene mer i det nye året, kanskje spise og leve sunnere. Dette er gode nyttårsforsetter. 

Mange sitter og reflekterer over året som har vært, gode hendelser og dårlige hendelser. Det blir på en måte å skulle nulle ut alt som har vært for så å starte på ny frisk.

 Et nytt år står for nye muligheter , bli flinkere til noe, slutte med noe, søke nye utfordringer eller bare simpelthen forsette der man slapp i 2014.

Uansett, ingen vet vi vel helt 100% hva som venter oss i det nye året, uforutsette ting kan skje både positive og negative. Jeg synes det er en viss spenning med at ikke alt er opplagt, samtidig som jeg setter pris på at noe er forutsigbart også. Det ville være fryktelig kjedelig etter min mening om det gikk an å forutsi livet i minste detalj.

Så da ønsker jeg alle lesere av bloggen min et riktig Godt Nytt År!!

                                           

Følelser som planter seg i kroppen og blir til kroppslige symptomer

En følelse har satt seg i kroppen hans, en vond følelse. Han blir ikke kvitt den, han kjenner at den er der. En omsorgpersons har utsatt gutten for skyldfølelse og skam. Følelsen herjer i kroppen til gutten, som er handlingslammet og bedøvet av skyldfølelse. Han gjør ikke noe med følelsen, han står i følelsen til den er gått over.

Hun har oppdaget at mannen har vært utro. Utroskapen har pågått en stund. Hennes mann er blitt tatt på fersken med en annen dame. Etter at hun fikk vite om dette, så har hun ikke kunnet stå oppreist. Sjokket over mannens utroskap er blitt til en følelse, som har satt seg i kroppen. Hun har alvorlige ryggproblemer en stund, noen dager. Etter hvert går smertene over og hun begynner å fungere bedre. 

Post traumatisk stress syndrom, eller PTSD er et uttykk om rekasjoner som kommer etter at noen blir utsatt for et sjokk. Følelsen setter seg i kroppen og blir til noe kroppslig, noe vondt, noe hemmende.

En psykisk krise forløper seg slik i fire faser:

1.Sjokkfasen er den fasen da ulykken inntreffer. Noen reagerer ikke med en gang, mens andre blir hysteriske og gråter.

2.Reaksjonsfasen er når det går opp for oss hva som har skjedd og vi tar innover oss de følelsene som kommer.

3. Bearbeidingsfasen er når vi begynner å sortere og kjenne på hva hendelsen har gjordt med oss. Vi plasserer tanker og følelser slik at det hele blir håndterlig.

4. Nyorienteringsfasen er når sorgen eller skuffelsen eller sjokket har gått over. Da begynner vi å se framover igjen og vi begynner å fungere som normalt.

Det er viktig å kunne sette ord på handlinger og følelser, slik at hendelser som rammer oss etterhvert forlater kroppen. å kunne få snakket ut til en flink behandler betyr mye for hvordan livet vårt etter en krise eller en traumatisk hendelse har vært.

Følelser som setter seg i kroppen har en tendens til å gå over til ennda værre plager hvis de ikke blir snakket om og satt ord på.

                                  

I en kald verden uten kjærlighet

Han sitter for seg selv, tenker

hører klokken tikker i rommet

Stille, ikke en lyd.

Han kan være blant mennesker også

Men han deltar ikke noe sosialt felleskap
.
Han kan høre folk le og hygge seg, men er ikke med i gruppen.

Han møter livets utfordringer alene

Ikke så mange å støtte seg til.

Det blir å trå feil også noen ganger.

Daglig kjemper han sin ensomme kamp, sin egen krig i mot mange motstandere.

Noen av "motstanderene" påfører han sår, vonde sår.

Men allikevel fortsetter han kampen.

Ikke gi opp ikke gi opp.

Krise og vekst

Vi har vel mange av oss vært borti dette i en eller annen form. Jobben som det ikke ble noe mer av, innskrenkinger, innsparinger, noen blir rammet og må slutte i jobben.


 Forholdet som tok slutt. Kjæresten som ble forelsket i en annen og dro sin veg.

Så sitter man der da, bitter, sint og frustrert  mens verden går videre. Livet har både oppturer og nedturer eller som de som har levd en stund sier: "Livet er både varmt og kaldt"

Men midt oppi alt dette triste og tunge, så kanskje vokser det fram en ny tanke, en ny overbevisning.

Hva om jeg fortsetter på den utdanningen jeg påbegynte men som jeg lot ligge tidligere fordi det var andre ting som var viktig da.

Hva om jeg tar et skritt videre, ser framover..?

Det er mye vi ikke styrer og i dagens fleksible arbeidsmarked så er det å ha jobb noe som ikke kan taes for gitt. Det var annerledes før, da jobbet man ganske sikkert hos samme arbeidsgiver ifra man begynte å jobbe som ung til man gikk av som pensjonist 67 år gammel.

Det fleksible arbeidslivet er etter hvert blitt preget av at mye av produksjonen som foregår i dette landet, skal legges til et lavkostland.

Da legger man produksjonen gjerne til et Asiatisk land eller kanskje til Romania, for å få billigst mulig arbeidskraft.

Norge, som er betegnet som et høy-kost land når det gjelder å produsere varer, blir da ikke attraktivt for en bedriftseier.

Men så til det der med krise da. Å ha et godt sosialt nettverk er veldig viktig for å stå imot nedturer. gode kamerater, som tar telefonen når du ringer for å treffes. En person i den andre enden, en å snakke med, sette ord på noen vonde og vanskelige følelser, sinte følelser....bearbeiding.

Etter en stund så er man da kanskje klar til å gå videre, nytt mot, nye mål, nye utsikter..ikke gi opp...ikke gi opp...!

Så går det en stund til og man har kanskje funnet seg noe nytt, en ny jobb, kanskje meldt seg på et studium, dagene fylles igjen med noe meningsfullt.

Så tenker man kanskje på den jobben man måtte slutte i. Hun derre kollegaen i nabo avdelingen var nå ikke særlig hyggelig nei, hva var det hun hadde imot meg egentlig?...jaja, nå er jeg i hvert fall kvitt henne...

Så er man kommet seg til rette i den nye jobben, der det er et godt arbeidsmiljø, gode kollegaer, bedriften scorer høyt på trivsel og ingen i særlig grad snakker nedsettende om hverandre. Jeg tror slike plasser finnes, nemlig.

Så ender det bra til slutt...:)

God Påske...og Godt Arbeidsmiljø!!


                                           





 

Emosjonell ventilering

Psykologen eller psykiateren sitter i stolen sin i behandlingen av en klient. Klienten forteller om seg selv og hva han eller hun sliter med. Det kan være folk som har i fra lettere plager til personer som har begått kriminelle handlinger.

Timen til behandleren er brukerens sjangse til å få ryddet opp i problemene i livet sitt. Mye må fram og terapeuten og brukeren må prøve i samspill å finne svar og måter å løse brukerens utfordringer på.

Etter timen er ferdig, så har vedkommende som var i timen til psykologen fått tømt seg litt. Noen færre bekymringer, flere biter er falt på plass og han eller hun har fått sagt ord på hva som er vondt i sitt liv.

Men hva gjør behandleren som har sittet å tatt imot?

Psykologen eller psykiateren har sittet og tatt imot et menneskes historie med skildringer av problemer på godt og vondt.

Hva gjør psykologen for ikke å ta med seg problemene til klienten ut av behandlingsrommet og kanskje hjem til ektefellen?

Kanskje hjelper det å gå en tur i skogen, kanskje trene og hvis man har mulighet for det, snakke med en kollega om det.

Hva gjorde f.eks advokat geir Lippestad etter at han hadde sittet å hørt på Andres behring Breivik sine forklaringer en hel dag?

Hva gjør behandlere som må sitte å høre på tragiske menneskerskjebmer for å unngå at det tar med seg historiene videre?

Dette temaet interesserer meg til en viss grad. Vi som er utdannet i Sosiologi er ikke sertifisert til å drive individuell terapi, men vi kan drive med veieledning og rådgiving innenfor det private og det offentlige næringslivet.  


                                        

Forbildenes fall, noen å se opp til

Vi trenger noen å se opp til , som kan tale folkets sak,En som kan være en slags åndelig veileder

Filosofen Arne Ness Sr er nå død. Det var etter min mening en person som talte på vegne av folket, en slags opphøyet person som gav av sin klokskap.

Spørsmålet er om slike personer holder på å forsvinne?

Per Fuggelli, professor i sosialmedisin, klok mann med mange gode tanker. Ellers har vi jo Finn Skårderud, kjent psykiater som var en slags fortolker og kommentatør i etterkant av Utøya-tragedien.

Vi trenger store tenkere, noen som vier sitt liv til kunnskap og visdom.

Ellers vil vi som nasjon forfalle, synke i moral.

De mange reality-seriene på TV er etter min mening med på å fremme et slikt moralsk forfall. Her er det om å bli kjendis. Det er individet som skal opp og fram. Selvsentrerte og egoistiske verdier fremmes.

En kjent artist Odd Børretzen hadde også mye å bidra med i sine sangtekster. "Noen ganger er det allrigtht", livet altså, helt allrigt også faktisk. Vi ttrenger flere folk som kan si slike ting.

Samfunnet er i ferd med å bli fylt av folk som kanskje ikke vet så mye, det blir heller fylt opp av folk som "er" veldig mye. "Er" seg selv veldig mye.

Stand-up komikere og komikere generellt skal få oss til å le. Det er snart ikke den ting som en fjernsynskanal ikke har brukt komikeren Truls Svendsen til. Det å skulle stå på en scene ikledd en badedrakt som er ment for kvinner å synge "all the singel ladies" , er kanskje litt komisk men egentlig mener jeg at en viss nedre grense er nådd her. Og folk ler.

Men de som jobber som komikere har også en alvorlig side de også, som oss andre. De trenger også en motvekt imot all spøken.

Så får vi håpe at landet vil fostre fram flere filosofer , flere samfunnsengasjerte psykiatere og flere flinke politikere og interesannte personer.

Nrk har vært gode på å fronte slike skikkelser gjennom tidene. Her vil jeg da til eksempel nevne psykolog Sissel Gran.

Noen ganger er det godt å ha noen å lytte til, noen som kan forklare oss hvorfor ting er som de er.

Humor og alvor i skjønn forening.


                                             

Sosialt intelligent

Sosialt intelligens er mye lagt vekt på i vårt samfunn. Det er sagt at i arbeidslivet framover så vil 50 % av jobben bestå i ha sosial kompetanse og 50 % vil være faglig kompetanse.

Jobben krever at man er i stand til å samarbeide og å være sosialt kompetent. En medarbeider som  ikke vet om de sosiale kodene på jobben er en person som ikke helt vil finne seg til rette.

Når det gjelder arbeidsoppgaver som krever sosial intelligens så varierer vel dette noe. En dataprogrammerer eller en forsker på mikrobiologi trenger kanskje mest av den tradisjonelle intelligensen, IQ.

En hjernekirurg er vel heller ikke så mye hjulpet av å bare ha sosial intelligens

En lærer vil være avhengig av å ha faglig kompetanse, men også sosial kompetanse om hvordan han skal lære ifra seg det han eller hun skal til sine elever.

En økonomisk rådgiver bør kanskje ha sosial intelligens for å jobbe med mennesker, i tillegg til sin faglige kompetansefor å jobbe med mennesker.

I parforholdet så er emosjonell intelligens viktig, selv om det i dagens samfunn kanskje har blitt lagt vel mye vekt på.

Tester på nettet som skal fortelle om hvor sosialt intelligent man er bør man kanskje le litt av, etter min oppfatning.
.
 En sunn blanding er vel å foretrekke.