Først på 1900-tallet hersket det en oppfatning om hvordan framtiden kom til å bli seende ut.
Man fryktet at med økt byråkratisering ville man få tilstander som man omtaler som tilstivning og følelseskulde.
Tilstiving i og med at samfunnet stadig ville bli mer og mer byråkratisert og avhumanisert.Den menneskelige delen ville bli rasjonalisert bort.
En film jeg har sett, "Den brysomme mannen", tar akkurat for seg denne problemstillingen. Den handler om en mann som ankommer til en by. Han skal jobbe der som regnskapsfører. Men han merker fort at noe er veldig rart i denne byen. Folk et liksom styrt og programmert på samme måten. Alle går på jobb og alle er opptatt av de samme tingene, opp-pussing er en svært allmen aktivitet i denne byen.
Jeg anbefaler de som ikke har sett filmen om å se den. Den viser veldig mye av det samfunnet som de store tenkerne bekymret seg for i begynnelsen av 1900-tallet.
Saksbehandlere som sitter rundt om i landet på forskjellige offentlig kontorer er styrt av regler for hvordan saker skal behandles. De har ikke adgang til å bruke skjønn i særlig stor grad.Dette frustrerer nok mange av disse menneskene også. For mange vil jo gjerne hjelpe.
Samfunnet bør etter denne tankegangen mer og mer regelstyres for å få optimale løsninger og drive kostnadseffektivt og rasjonelt.
I ytterste konsekvens når man kommer til det punkt at saksbehandlerne kan byttes ut med roboter som gjør samme jobben .
Når prisen på en slik robot er lavere enn hva det koster å lønne en saksbehandler, så vil dette skje.(Ritzer, 1993)
Emile Durkheim Max Weber
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar