Yrkesvalg, alle kan vel ikke bli ingeniører eller økonomer?

Lurer du på hva du skal bli? Er du i en fase av livet ditt der du skal velge utdanning?

Samfunnet har bruk for mange slags typer kompetanse.Ingeniører, sykepleiere, lærere, økonomer, jurister, sosionomer, psykologer, leger og mange flere. Sist jeg sjekket så var det studier innenfor humanistiske fag og litteraturvitenskap som var av de fagene som lå nederst i bunken for å få seg jobb.

Velger man å studere juss, vil nok dette være en utdanning som er anvendelig i mange bransjer.
I omsorgssektoren er det stort behov for mye arbeidskraft framover når eldrebølgen trer inn.

Hver vår  kommer media med en reportasje om hvilke yrker du skal satse på. Dette har vært som en slags syklus som har gått i ring. Men disse undersøkeøsene kan ha en viss selvmotsigelse.

På ett tidspunkt utdannes det for mange økonomer, ved neste undersøkelse for mange ingeniører. Neste gang ser vi at "nå er det bruk for økonomer" og "nå er det bruk for ingeniører".

Slike svingninger kalles utdanningstrender.Dillemmaet for en student kan da vært å han eller hun skal følge trenden eller velge det man helst har lyst til å studere for så å prøve å " ro seg land".

Blant de fleste utdanninger så vil det av og til komme et metningspunkt. Det vil si at akkurat nå har samfunnet nok av en bestemt type utdanning.

Skal man følge trenden må man i praksis avslutte den utdanningen man holder på med, hvis det er en annen utdanning som er mere etterspurt på et senere tidspunkt og man må drive å hoppe ifra dene ne utdanningen til den andre. De fleste skjønner vel at slik kan man ikke holde på. Da blir man jo aldri ferdig.

Rådet ifra studieveiledere er å velge med hjertet og med hodet.Hva er det jeg kan og hva er det jeg liker.I tillegg bør man spørre seg om : Vil jeg få brukt denne kompetansen i en jobb?

                                            

 

Byrde, bidrag eller belastning..?

Ofte hør jeg uttrykk som at "han eller hun er en byrde for samfunnet". "Denne menneskegruppen er en byrde for samfunnet".

Da synes jeg at det er riktig å spørre seg: På hvilket tidspunkt slutter man å være et bidrag til samfunnet? Er det den dagen man eventuelt må slutte å jobbe?Når man begynner å få lønnen sin ifra NAV?

Man er en byrde for samfunnet den dagen man begynner å begå kriminelle handlinger, eller...? Karl Marxx hevder av kriminelle er nødvendige for samfunnet fordi samfunnet trenger noen å legge skylden eller noen og se ned på.

Fattigfolks smånasking, sier han videre, blir brutalt slått ned på mens hvitsnippforbrytere går fri.Vi husker vel alle TV2 reportasjen der en mann til de grader blir tatt av to vektere for å ha stjålet et salathode. Repotasjen vakte stor oppsikt og man fikk satt fokus på hva slags rolle vektere egentlig skal ha.

I psykiatrien hører man om folk som tror at andre opplever seg selv som en byrde for samfunnet fordi de ikke er med og bidrar. Man får ikke brukt seg selv eller sine evner fordi man er syk.Lavt selvbilde kan medføre at man tenker at man ikke bidrar selv om man faktisk gjør det.

Alle mennesker har verdi, syk eller ikke. Å ha god selvfølelse er det samme som at man tenker at man har den samme verdien for andre hele tiden uansett oppturer eller nedturer.


Er man selv som menneske interessert i å gjøre sitt liv bedre og ikke bevisst går inn for å plage sine medmennesker, så er man i ordets egentlige forstand ingen byrde for samfunnet.


I sosiale sammen henger kan man kanskje føle at man ikke er med å bidrar hvis man ikke sier så mye. Man møter jo opp og hører på hva de andre sier. Det er vel noe med at enhver taler eller enhver person som liker å snakke mye  i sosiale sammenhenger trenger vel også folk som hører på?


En belastning for samfunnet er man vel hvis man utsetter andre mennesker for vold.Vold i hjemmet, i nære relasjoner og imot kvinner koster samfunnet svært mye. En dansk undersøkelse fra 24 september 2010, viser at flest menn er utøvere av vold.

http://www.information.dk/245728

Hva når vi da blir gamle? Er vi da en byrde eller en belasning til samfunnet? Dette er vel kulturelt avhengig. I den  østlige delen av verden har gamle og eldre mye høyere status enn hos oss i vesten.Der er foreldre og de oppdragende krefter høyt verdsatt.Her hos oss skal vi helst stuve vekk eldre mennesker i deres siste leveår. Mange eldre ønsker faktisk å dø.

Samfunnsistitusjonene som er ment til å lede oss gjennom livet ifra vugge til grav er i dagens samfunn ifølge Tjora(2012) blitt dårligere. En økende grad av medikalisering , det vil si bruk av medisiner har erstattet disse tidligere samfunnsinstitusjonene som før gav mere menneskelig omsorg. 

medikalisering=  å gjøre medisinsk

Nyhetsbildet har i det siste vært preget av at sykehus-Norge har en del utfordringer.La oss håpe dette vil rette på seg.

Kanskje det går an å si at man er ikke noen byrde for noen , så lenge man ikke plager noen? Og så lenge man er hjelpsom og bryr seg om noen, så er man et bidrag.