fredag 5. april 2013

Byrde, bidrag eller belastning..?




Ofte hør jeg uttrykk som at "han eller hun er en byrde for samfunnet". "Denne menneskegruppen er en byrde for samfunnet".

Da synes jeg at det er riktig å spørre seg: På hvilket tidspunkt slutter man å være et bidrag til samfunnet? Er det den dagen man eventuelt må slutte å jobbe?Når man begynner å få lønnen sin ifra NAV?

Man er en byrde for samfunnet den dagen man begynner å begå kriminelle handlinger, eller...? Karl Marxx hevder av kriminelle er nødvendige for samfunnet fordi samfunnet trenger noen å legge skylden eller noen og se ned på.

Fattigfolks smånasking, sier han videre, blir brutalt slått ned på mens hvitsnippforbrytere går fri.Vi husker vel alle TV2 reportasjen der en mann til de grader blir tatt av to vektere for å ha stjålet et salathode. Repotasjen vakte stor oppsikt og man fikk satt fokus på hva slags rolle vektere egentlig skal ha.

I psykiatrien hører man om folk som tror at andre opplever seg selv som en byrde for samfunnet fordi de ikke er med og bidrar. Man får ikke brukt seg selv eller sine evner fordi man er syk.Lavt selvbilde kan medføre at man tenker at man ikke bidrar selv om man faktisk gjør det.

Alle mennesker har verdi, syk eller ikke. Å ha god selvfølelse er det samme som at man tenker at man har den samme verdien for andre hele tiden uansett oppturer eller nedturer.


Er man selv som menneske interessert i å gjøre sitt liv bedre og ikke bevisst går inn for å plage sine medmennesker, så er man i ordets egentlige forstand ingen byrde for samfunnet.


I sosiale sammen henger kan man kanskje føle at man ikke er med å bidrar hvis man ikke sier så mye. Man møter jo opp og hører på hva de andre sier. Det er vel noe med at enhver taler eller enhver person som liker å snakke mye  i sosiale sammenhenger trenger vel også folk som hører på?


En belastning for samfunnet er man vel hvis man utsetter andre mennesker for vold.Vold i hjemmet, i nære relasjoner og imot kvinner koster samfunnet svært mye. En dansk undersøkelse fra 24 september 2010, viser at flest menn er utøvere av vold.


http://www.information.dk/245728

Hva når vi da blir gamle? Er vi da en byrde eller en belasning til samfunnet? Dette er vel kulturelt avhengig. I den  østlige delen av verden har gamle og eldre mye høyere status enn hos oss i vesten.Der er foreldre og de oppdragende krefter høyt verdsatt.Her hos oss skal vi helst stuve vekk eldre mennesker i deres siste leveår. Mange eldre ønsker faktisk å dø.

Samfunnsistitusjonene som er ment til å lede oss gjennom livet ifra vugge til grav er i dagens samfunn ifølge Tjora(2012) blitt dårligere. En økende grad av medikalisering , det vil si bruk av medisiner har erstattet disse tidligere samfunnsinstitusjonene som før gav mere menneskelig omsorg. 

medikalisering=  å gjøre medisinsk

Nyhetsbildet har i det siste vært preget av at sykehus-Norge har en del utfordringer.La oss håpe dette vil rette på seg.

Kanskje det går an å si at man er ikke noen byrde for noen , så lenge man ikke plager noen? Og så lenge man er hjelpsom og bryr seg om noen, så er man et bidrag.

 

                           


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar