lørdag 29. juni 2013

Det sanne jeg'et

Jeg liker å gjøre meg noen skråblikk på det samfunnet vi lever i. Dette blogginnlegget er et slikt skråblikk.


Jeg har noen ganger lurt på: I hvilke situasjoner er det vi mennesker i mest kontakt med oss selv?Et sosiologisk svar på det må jo bli noe sånt som: Når den sosiale kontrollen ikke er så tilstedeværende.For de fleste av oss er kanskje svaret når vi en iblandt venner som  vi føler oss trygge på.


                                       


I alkoholpåvirket tilstand, så vil betydningen av omgivelsenes vurdering av en selv være svekket.Den sosiale kontrollen virker svakere når hjernen blir litt bedøvet.Da hender det nok at vi gjør noe eller sier noe som vi ellers ikke ville ha sagt i edru tilstand.


En annen situasjon der mange tør å være seg "selv" er i trafikken. I trafikken så virker det også pa samme måte at det er noen kontrollmekanismer som ikke er tilstede.


Vi har i trafikken reguleringer i form av fartsgrenser og hvis vi overskrider disse, så blir vi sanksjonert med en fartsbot hvis vi har kjørt for fort. Men når først politiet står langs veikanten og har en fartskontroll, så vil vi sakke farten.


Her kan vi si at det er politiet og UP'en som er (den sosiale) kontrollen.Uten reguleringer i trafikken og i samfunnet ellers, vil det fort bli kaos.

                                        

På veg hjem fra jobb i bil så lurer jeg faktisk noen ganger på om at enkelte bilister ville praktisert fri fart dersom det var tillatt.


En bilfører som setter seg bak et ratt vil ha den ene foten på gasspedalen. Foten styres av impulser ifra hjernen. Sitter vi som sjåfør i en bil og blir provosert og sint så vil det for noen gå en impuls styrt av sinne og aggresjon ifra hodet og ned til høyrefoten og til gasspedalen.
 


Det kan virke som om at inni en bil så vil noen kontrollmekanismer ikke være tilstede.Da gjelder det å ha kontroll på sine impulser og at aggressive følelser blir undertryk.



Som 19 åring er man på sitt farligste i trafikken. Man er som menneske fysisk og psykisk på topp. Det er bare det at det som kalles erfaringslæring hos denne personen ikke har kommet helt igang. For noen så må det kanskje en smell til før erfaringen begynner å komme.Så i trafikken så bør man som alle andre arenaer i samfunnet ha kontroll på sine impulser.



 En annen følelse som kan framvringe en reaksjon på samme måte som når vi blir sint, er når vi overmannes av en følelse av angst.Da kan det oppstå situasjoner som er kritiske. Bilføreren mister litt av kontrollen fordi angstreaksjonen setter igang. Da er det kanskje lurt å stoppe opp til man har roet seg ned og fått tatt seg igjen.


Det kan være lettere sagt enn gjordt.





-->

torsdag 20. juni 2013

Å mestre det sosiale og å søke ensomheten

På jobben må jeg mestre det å være sosial, blandt vennegjengen og i andre sosiale sammenhengen.I arbeidslivet fokuserer man på hvordan en person fungerer sosialt. Å fungere godt sosialt teller 50% av jobben ,og det å kunne det man skal gjøre er de restrerende 50 %.

En person som ikke fungerer godt sosialt vil  ikke lykkes særlig med det han eller hun skal gjøre og foreta seg.

                                             

En blogg er en måte å være sosial på. Noen vil kanskje lese bloggen og gi tilbakemeldinger, hvis man er heldig.

Jeg vil se på meg selv som en person som liker å være i et sosialt fellesskap.Jeg liker å omgås andre mennesker, fortelle noen vitser og diskuttere forskjellige temaer, gjerne politikk og det som ellers skjer i samfunnet.

For at jeg skal lykkes med å være sosial bør jeg være sosial med noen som er litt likesinnede, noen som er litt lik meg selv.En person som er svært ulik meg selv vil jeg kanskje klare å kommunisere litt med, men kommunikasjonen vil ha en del begrensninger hvis vi har for få felles interesser eller er for ulike på andre måter.

Det er gjennom sosialt samspill med andre mennesker at personligheten utvikles(Bøe og Schifloe, 2007).

Men jeg er også en person som trives i mitt eget selskap og kan være for meg selv noen ganger. Susann Cain (2013) mener det bør bli litt mere balanse i samfunnet mellom innadvendte og utadvendte energier og at samfunnet bør lytte mer til de innadvendte. Man trenger kanskje ikke denne "konstant gruppegalskapen" som hun sier.Hun oppforder folk til å oppsøke villmarken for å hente energien sin der.



En gylden middelveg for oss menneskene kan da bli at de som liker å sitte for deg selv bør kanskje komme seg  litt mere ut.Og for de som er glad i det sosiale livet bør kanskje av og til sitte en kveld for seg selv med en god bok.

søndag 16. juni 2013

Hindringer for næringsutvikling i bygdesamfunn

 På det stedet der som jeg bor så har det ikke blitt opprettet en eneste ny arbeidsplass på de siste 13 år.

Hvorfor er det slik? Er det ingen som ønsker å starte opp med næringsvirksomhet her?

Stedet er preget av at det tidligere og fremdeles er et jordbrukssamfunn her ute, med noe preg av næringsvirksomhet.

                              

 
Ekstern etikk og intern etikk.
På bygda har man ett nettverk av mange nære og tette relasjoner. Menneskene som bor i små bygdesamfunn har en viss kontroll på hverandre gjennoom disse relasjonene.På et kanskje ubevisst plan hos innbyggerene så kan det å drive med kjøp og salg bli sett på som noe negativt og som blir motarbeidet. De nære og tette relasjonene er med på at man holder hverandre et slags grep.

Disee relasjonene er slektskapsrelasjoner, familierelasjoner og andre grupperinger.

For å kunne ha en sjangs til å drive med næringsvirksomhet må man løse opp i disse relasjonene, løse opp i den interne etikken, folk kan ikke ha så sterk kontroll på hverandre.

Prinsippet for å drive med rasjonell kapitalisme er at menneskene er frakoblet alle disse familie og slektskapsrelasjonene.

I storbyen er det annerledes. Der samlet folk i grupperinger innenfor en bedrift og da er det om å gjøre å vinne over konkurrentene, de som driver samme type næringsvirksomhet som en selv. Virkemidlene man bruker for å vinne over en konkurrent kan nærmest beskrives som løvløse tiltstander.

For å kunne drive næringsvirksomhet i en storby må da  denne tendensen til lovløshet temmes, man må temme den eksterne etikken.