Egennytte og egeninteresse

Å ha en tilstrekkelig porsjon egeninteresse og å være opptatt av egne behov er viktig, vi må ha en viss egeninteresse for å hevde oss slik at våre behov blir møtt i den sosiale gruppen vil tilhører.

Jeg må ha såpass egeninteresse at jeg vet å få dekket mine daglige behov for sosial nærhet, økonomiske behov, behov for trygget og sikkerhet slik at jeg får realisert meg selv og være et velfungerende menneske. Jeg må kunne kreve noe av mine medmennesker og mine nærmeste må kunne kreve noe av meg.

Men hva skjer når vi har for store krav til å få dekket våre behov, eller rettere sag, hvordan går det når vi må dekke våre behov på bekostning av andre? At andre lider vondt når vi forsyner oss for mye av fellesskapets goder?

Det som skjer i et samfunn er at de som er minst grådige havner på bunnen, men de mest innbitte som skal ha en stor del av godene kriger om toppen.De som havner på bunnen ender opp som fattige og brukere av rusmidler. De må ruse seg for å tåle den påkjenningen det er å være på bunnen.

Rusmidler brukes også av folk lenger opp i hierarkiet. Dette er folk som ifra før har et godt liv og en fin karriere, men av den enkle grunn av at dette ikke er nok for dem , så må de ha rusen for å få den tilstrekkelige spenningen i hverdagen

Det er ofte slik at i en bedrift der det begynner å gå litt dårlig, er de som er mest kyniske og som biter seg fast mest, som er de siste som blir igjen. Det er også slik at det er de sunneste individene som forlater en dårlig organisasjon først.

Ta for eksempel 2 foreldre som har høy egeninteresse. De vil da sitte å drikke seg fulle framfor et lite barn. Man kan da gjette hvordan dette barnet vil bli når det vokser opp. Det handler da om at de to som er øverst i familiehierarkiet får dekket sitt behov for livsnytelse i store mengder, mens barnet som er lavest, blir presset til å klare seg med lite og opplever ikke å få sine behov dekket. Om bare foreldrene holder seg edrue, så vil barnet oppleve en helt annen situasjon. Da har barnet to edrue voksen personer å forholde seg til.

Så egennytte er viktig i et menneskes liv. Det er vel snakk om å begrense seg slik at vi alle får ta del i et godt og bærekraftig samfunn. Heldigvis så bor vi i et land der dette ser ut til å være ganske godt regulert.

En ubrukt ressurs

Da ble jeg permittert da. Da har ikke arbeidsgiver bruk for min kompetanse for en periode. Jeg er vel da per definisjon en uutnyttet ressurs.

En permittering kan oppleves som dypt urettferdig, mens noen blir sendt hjem og andre blir ikke berørt. Eller så oppleves ikke en permittering så ille. Jeg får litt mere fri , kanskje slipper jeg nærværet til en eller flere slitsomme kollegaer for en periode.

Så hva gjør jeg da? Jeg kan jo gå å sette meg på en café og lese en avis og bare nyte livet. Nå nærmer det seg jo sommer også, så det går an å gjøre noe utendørs.

Jeg er jo tidligere musiker , har spilt i band i mange år, jeg spilte slagverk, jeg sang og jeg spilte gitar. Gitaren har jeg framme fremdeles.

Dunning Kruger Effekten

Å vite litt om noe er en farlig ting, sa Alexander Pope. Å ha litt kunnskap om et tema vil si at man har begynt å fått en grunnleggende innsikt om et emne.

Hvis jeg låner meg en bok om fluefiske på biblioteket og etter å ha lest den føler at jeg vet alt det er å vite om fluefiske, så har jeg mest sannsynlig lite kunnskap på området. Jeg kan innbille meg at jeg har mye kunnskap, men det stemmer ikke.

Hvis jeg derimot kjøper meg en fluefiskestang og begynner å fiske og fisker en hel sommer, så begynner jeg å få litt mer kunnskap. Jo mer det er å lære om fluefiske, jo mer vil jeg ta til meg. 

Men etter hvert som jeg får mer og mer kunnskap på området om fluefiske, så kan jeg begynne å tvile på om jeg vet så mye egentlig om det. Naboen som står og fisker ved siden av meg i elva drar opp laks etter laks, mens jeg ikke får så mye som et napp.

Plutselig står jeg og tenker at jeg kan ingen ting om fluefiske. Så jeg pakker sakene min og drar frustrert hjem. Det blir ikke noe mer fiske hverken med flue eller noe annet den sommeren.

Men så en sen høst kveld ser jeg et program på tv om fluefisking. Selv om jeg har sommerens fisketur i minne, så blir jeg sittende og se på programmet. Der får jeg nye tips om hvordan å få fisk.

Jeg skjønner nå at jeg ikke ennå vet så mye om flue-fisking og blir ydmyk overfor at jeg må lære mer. Jeg begynner å sette meg inn i emnet og drar på foredrag om flue-fisking og treffer andre som er interessert i det samme.

Etter hvert så vil jeg begynne å få en gryende kunnskap om temaet, samtidig som at jeg er ydmyk for at jeg ikke kan alt.

Neste gang jeg er og fisker, vet jeg hva slags flue jeg skal bruke, og jeg får tre fine lakser.

Denne beretningen beskriver gangen i det som kalles for Dunning Kruger Effekten. Man starter med å vite lite om et tema, man får høy selvtillit på området og tror man vet alt om et tema, før man innser at man ikke kan så mye og kanskje ikke noe i det hele tatt. Så snur det seg om man blir litt tryggere på temaet.

Dette kan overføres på mange felt av livets områder.