mandag 22. juni 2020

Om arbeidsnarkomani

Det som skjer når en arbeidsnarkoman slutter å jobber er at han får en voldsom skyldfølelse over at han ikke fortjener dette, han fortjener ikke å ha fri . Det er en konstant trang til å være produktiv. Han må anstrenge seg for å kunne slappe av.

Menneskekroppen er ikke skapt for å være i virksomhet hele tiden. Vi må roe oss ned innimellom. Det som kalles driftene i oss, som Freud kalte id, disse representerer nytelse og det å nyte livet. Som at jeg tar meg en lengre ferietur, bor  på hotell og bestiller all inclusive service. Da kan jeg bare slappe av og nyte livet.

En arbeidsnarkoman kan ha et så sterkt superego , det vil si en slags dårlig samvittighet som forteller han at det ikke er lov å nyte livet. Superego er de normene vi har lært oss ifra oppveksten og omgivelsene rundt oss. Det skal være med å regulere adferden vår slik at vi holder oss innenfor rammene for akseptabel sosial adferd.

Den arbeidsavhengige vil da bare fortsette å jobbe på og ikke lytte til kroppen,  til id. Med det resultatet at kroppen og organismen " surner". Kanskje med påfølgende kroppslige reaksjoner som panikkangst og andre symptomer. Kanskje kollapser han tilslutt og blir sykemeldt.

Så til dere som kjenner at dere har noe av dette i dere, og som føler seg litt truffet nå av dette: Sett dokumentmappa vekk, ta fram en god skjønnlitterær bok og nyt livet og et glass god drikke nå når sommeren står for døra.