Noen prøver å gå bort til han for å prate, mens andre går litt fortere når de passerer han. De som prøver å få igang en samtale ønsker å få ha på bedre tanker og påvirke han til å slutte med denne destruktive drikkingen, få han til å gå hjem, bli nykter og heller finne et fellesskap med mennesker der det ikke er alkohol inne i bildet.
Hensikten er god , men de fleste må gi opp etter en stund.Alkoholikeren har et valg, enten slutte med drikkingen og gå hjem ,hvis han har et hjem, eller fortsette.
Velger han å slutte, kan han gå hjem, bli edru. Kanskje så ser han en annonse ifra Kirkens bymisjon om at der er det anledning for å komme å få seg et gratis måltid og å prate med noen. Et håp kan tennes. Fellesskap med andre mennesker gjør godt for alle. Mennesker er uhelbredelig sosiale.
Dersom han velger å fortsette, så får han lov til det også. Det er nok sannsynligvis ingen som ber han om å slutte med drikkingen. Folk har nok med seg selv. Selv ikke helsevesenet har tilstrekkelig myndighet. De kan få han bort fra gaten og de kan få han på avrusning. Det kan gå bra.
Hvis han vender tilbake til sine tidligere vaner når avrusningsoppholdet er ferdig, så kan noen prøve på nytt, ny omgang med avvenning. Det kan gå bra.
En siste utveg som man kan prøve på folk som ikke har lyktes med å komme seg unna rusen, er å operere inn en såkalt antabus innen i vedkommende. Drikker han mere alkohol da, blir han så uvel at han er nødt til å slutte.
Da blir han nødt til å holde seg edru.For å operere in en antabus i et menneske, så må de som skal gjøre dette ha vedkommendes samtykke. Han er nødt til å godta inngrepet.
Så her går grensen for hva som er samfunnets inngripen i en person liv.Ingen kan nekte alkoholikeren å la alkoholen bli hans bane.
Alkoholikeren må la omgivelsene få lov til å redde seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar