onsdag 9. januar 2013

You're no different...om mobbing

Mobbing kan gjøre store ødeleggelser på et individ og sette dype spor. Mobberen er som ofte uvitende om dette, og gir seg ikke. Det ligger ikke i mobberen psyke eller følelsesregister å kunne vite at mobbingen han eller hun bedriver, kan være svært sårende.

Kjell Magne Bondevik hadde da han var statsminister en visjon om å bli kvitt all mobbing på alle skoler. Han lanserte i 2002 "Manifest mot mobbing", der målet var å bli kvitt all mobbing innen 23. september 2004. Dette målet ble ikke nådd, men det første til betydelige forbedringer i skoleverdagen, viste en rapport som senere ble lagt fram.(Kilde www.absentia.no)

Som Ozzy Obourne synger: "If you choose to criticise, you choose your enemy".

I mange samfunn ligger det en slags overbevisning om at alle individer skal være så like som mulig. De som stikker seg ut på en eller annen måte, skal få høre det.

Dette er forskjellig ifra hva som er definert som sosialisering, selv om sosialiseringen også ganske sikkert for mange kunne ha vært mye det samme som mobbing.

Samfunnets måte å oppdra mennesker på er allikevel slik at dersom et menneske synes å skulle være på vei imot en gal retning, det vil si at vedkommende egentlig holder på å rote seg bort litt, så er det opp til andre å prøve å få han eller henne inn på den "riktige veien igjen". Da blir det mere at man egentlig bare bryr seg om hverandre.

Men når det blir kritikk av at en person ikke ser ut som, eller har på seg de samme klærne som sine kamerater, eller at noen har avvikende synspunkter enn flertallet, da blir det mer ondsinnet.

Bygdesamfunn har ihvertfall tidligere hatt mye av denne tendensen hvis noen er annderledes, og på mange steder er det slik fremdeles. I bysamfunn er det mer vekt på individets frihet til mer å være seg selv.

You're no different to me..


How many times can you put me down
'Til in your heart you realize,
If you choose to criticize
You choose your enemies

Everything that I say and do
In your eyes is always wrong,
Tell me where do I belong
In a sick society

You're no different to me yeah
You're no different,
No different to me

Look at yourself instead of looking at me
With accusation in your eyes,
Do you want me crucified for my profanity

Concealing your crimes behind a Grandeur of lies
Tell me where do I begin
If you think you're without sin
Be the first to cast the stone

You're no different to me yeah
You're no different, no different to me
You're no different to me yeah
You're no different, no different to me
Can't you see, can't you see
You're no different to me
Won't you see, won't you see
You're no different to me

Living my life in a way that I choose
You say I should apologize,
Is that envy in your eyes
Reflecting jealousy

Tell me the truth and I'll admit to my guilt
If you'll try and understand,
But is that blood that's on your hand from your democracy

Ozzy Osbourne, Bark at the moon.(1983)

                                                                                    

 

mandag 7. januar 2013

Kriminalitet som livsløp

En betjent tilhørende det danske politiets beredskapstropp ble rammet av tre skudd da norske smuglere åpnet ild under en lenge planlagt narkotikaaksjon søndag kveld - ABC Nyheter 7/1-2013.


Det var tre nordmenn som gjennomførte en lenge planlagt narkotikasmugling.En av dem ble skutt og drept av dansk politi.Den andre ble såret mens den tredje slapp unna.
Det viser seg at den danske politistyrken som var på stedet ikke hadde vært oppi en liknende situasjon før.

Kriminalitet som rasjonelle valg

Å smugle narkotika er av den type kriminalitet det gjerningsmennene er fullt ut bevisste hva de gjør.Andre typer kriminalitet som utøving av vold, bruk av rusmidler, seksualforbrytelser, overfall på gaten, er i følge Hauge (2001), utenfor individets egentlige kontroll. Det vil si at hvis man følger dette individets årsaksforhold bakover i tid, så finner mån årsaken til at det gikk som det gikk.


Dette gjelder ikke narkotikasmugling og heller ikke nøye planlagte ran.David Toska og hans menn visste godt hva de gjorde,og hvorfor de gjorde det, og snart slipper de ut.

Under rettsaken mot NOKAS ranerne var det en av ranerne som uttalte at han "takket ja" til å bli med på NOKAS ranet.

Å bli skutt og drept mens man utfører en ulovlig handling som et planlagt ran eller en narkosmugling er det man kaller en kalkulert risiko.Man har ingen garanti for at det vil gå bra.

Uenighet om straffen

Politiets oppgave er å verne om befokningen og ivareta samfunnsborgernes sikkerhet. Hva som skal skje med en forbryter etter han er tatt av politiet er også omdiskuttert. Skal straffene være så harde at de virker tilstrekkelig preventive eller skal de ikke være så harde og at man heller forsøker å bygge opp et sunnere menneske som havner i en kriminell løpebane?

Dette er mye omdiskuttert politisk der Fremskrittspartiet går for strengere straffer mens Sosialistisk Venstreparti går for å rehablititere individet.

Hvor mange ganger hører vi ikke om at gjerningsmannen får bedre oppfølging enn hva offeret får?De tre nordmennene visste godt hva de gjorde under sin operasjon. De var fullt ut bevisst sine handlinger.

Om de ikke hadde blitt tatt, men gjennomført en vellykket smugleraksjon, fått levert narkotikaen til forskjellige ditributører og langere, ødelagt livet til kanskje 100 mennesker istedet?Bedre slik?..

De trengte ikke at noen kom og fortalte dem at det de gjorde var galt, de visste det.

Hvor mange mennesker ødelegger du med hasj med en gateverdi på 25 000 000 kroner?


                       

søndag 6. januar 2013

En nasjon av subjektive følelser



                   



 

Beslutninger blir tatt: Jeg føler at det er slik.. jeg tenker ikke, jeg føler...

Det kommer vel litt an på hvor beslutninger skal taes.Under den kalde krigen mellom Øst og Vest på 60-70 og 80-tallet så var det vel kanskje bra at ikke følelsene tok så mye overhånd.

Ronald Reagan kunne vel ikke ha sagt noe som om at : Jeg ble så mektig provosert av Russerene at jeg trykket på den røde knappen for å sende atom-missiler i mot Sovjetunionen. Da var det bra at følelsene ikke fikk så mye å si.

Uttrykk som: "Jeg tenker vel det at , og jeg føler på....og det er sånn fordi jeg opplever at det er slik.., viser at i vår tid så står den subjektive oppfatningen meget sterkt. En saksbehandler på et offentlig kontor vil nekte å innvilge en søknad basert på grunnlag at hun "føler" at dette ikke er riktig. Deretter finner hun de tilhørende paragrafer til å begrunne sine standpunkt.



Det objektive, det vil si hva som ville vært svaret dersom hun spurte 10 andre personer om det samme spørsmålet, er ikke intererssant.

"Verden er så urettferdig fordi jeg føler at den er det...".Det subjektive og det objektive selvet er ikke bestandig koplet sammen. Om man spør denne personen. Ja men du har jo oppnådd så mye du kan være stolt av?...Ja, men jeg føler det ikke slik.....95 % vellykkethet betyr ikke noe så lenge man har 5 % ikke vellykkethet.
I dagens individorienterte jeg-samfunn har følelser og subjektivitet mye å si.I andre ikke-vestlige samfunn blant mere primitive folkeslag, har de ikke ennå utviklet et ord for jeg. I vår egen kultur på 40 og 50 tallet hadde man heller ikke så mye forekomster av ordet "jeg".

Øyvind Livden hadde et program på TV 2 like før jul, "Ingen kjære mor".For disse jentene som var med på denne overlevelsesturen handlet det om å gi slipp på jeg-et for en stund, rett og slett for å kunne overleve. Jentene måtte lære seg å tenke mere "vi" enn bare å tenke "jeg".

Jarle Andøy, som er kjent for sine mange ekspedisjoner, arrangerte i en TV serie en tur for ungdom som ikke hadde tilpasset seg samfunnet i tilstrekkelig grad. For disse ungdommene var det vesentlig å få utviklet en "vi-følelse" framfor en "jeg- sentrering"

For andre mennesker derimot, så kan det å dyrke seg selv være en slags medisin, om man ikke har gjordt det så mye før. Det å sette av tid til egene behov er viktig for den som føler å være overlatt til omgivelsene. Dersom man på et tidspunkt har opphørt å eksistere for serg selv og bare for de andre irundt seg, så vil en fokusering imot egne behov være bra.




Det store spørsmålet blir da: I hvilken grad ønsker jeg å kun eksistere bare for meg selv?Eller ønsker jeg også å være en del av et fellesskap sammen med andre?