Å score høyt på skalaen for vellykkethet

I dagens samfunn så måles vi mennesker gjerne i de resultater som vi har oppnådd. Det er vanlig å gjøre det. Kulturen vår er slik.

Trygve Hegnar gjør dette i sitt blad "Kapital". Her settes det opp en liste over de som har vært mest vellykket i form av at de har klart å tjene en viss mengde penger. "Her er Norges 100 rikeste personer".Utvilsomt så er dette flinke personer som har lært seg å jobbe hardt for å nå sine mål.

Suksess er en ganske målbar faktor med de målene vi bruker på dette i dagens samfunn.

Når en familie skal samles på juleaften så er det gjerne barnas liv og hvor godt de har prestert på ulike arenaer i året som har vært som blir snakket om.

I en familie er det også ulike mål på hva det vil si å være vellykket. I mange familer, om enn det er noe ubevisst, så bruker man også mye av skalaen som Trygve Hegnar bruker. Her er det barnas karrieremessige prestasjoner som oppskattes.

Bladet Psykisk helse sier noe om dette i denne artikkelen:

http://www.bladet.psykiskhelse.no/index.asp?id=28689

Andre barn i familien som også har gjordt det bra, men ikke etter den skalaen som brukes i familien, vil kanskje ha det litt vondt i jula. De blir ikke "sett" på samme måte som den som har oppnådd vellykkethet etter familiens målestokk. Dette gjør vondt for disse barna. Foreldre er ikke oppmerksomme på dette og kjører bare på med samme type påvirkning og innser ikke at de må endre synet på sine barn.

Gjør de ikke dette , så vil alle sammenkomster for dette barnet med familien føles ubehagelige.


I andre kulturer i mer primitive samfunn der målet på vellykkethet måles i andre størrelser og der prestasjoner ikke er i hovedfokus , så retter man fokuset imot de som ikke har det så bra i familien. Så får denne personen det fokuset han eller hun trenger for å føle seg bra igjen.


                                                          

 

Kontraster i julestria

Jeg og min kjære var på julehandlerunde idag. Vi kjørte imot kjøpesenteret et sted utenfor byen.Det var hastige sjåfører som satt i hver bil, og skulle rekke å handle .

Da vi kom inn så var det stappfullt med folk, jeg skulle bare ha noen småting. Det var liksom at folk var hissige og aggressive for at de skulle få tak i det de skulle ha.

Så midt oppe i alt rushet fikk jeg øye på et sangkor som sto oppstilt. Det var Nidarosdommens Guttekor som skulle synge noen sanger og reklamere for sin nye cd.

Som en sterk kontrast til alt stresset irundt sto guttekoret opp som en slags oase for å kanskje minne oss på hva som egentlig er julens budskap. Det er ikke stress og kaostraffikk med fullt av nesten-ulykker på veg for å handle.

Julen budskap er at vi skal bry oss om hverandre og om de som ikke har den velstanden som vi selv har.

For de kristne og troende har også julen et eget budskap.Ikke alle mennesker i vårt land bekjenner seg til kristendommens verdier og velger å feire jul av andre grunner.

Kirken har ikke lenger den posisjonen den hadde tidligere, vi er blitt et sekulært samfunn.Allikevel eksisterer de fleste verdiene og normene som kristendommen forkynner fremdeles i samfunnet, selv om mange mener at de ikke gjør det.

Handelstanden har ihvertfall god grunn til å glede seg over julen. Her går omsetningen opp flere ganger som følge at vi stadig må ha mere ting til jul.

For mange er julen ikke en god opplevelse, mange er ensomme og da kommer presset på å skulle være sammen med noen litt sterkere enn ellers.

Kirkens bymisjon har åpne lokaler i de største byene rundt omkring i landet slik at mange har en plass å gå til.Frivillige som jobber der gjør en kjempejobb. Frelsesarmeen gjør også en innsats for de svakeste med bl. a pengeinnsamlinger til de som har minst.

Så la oss alle tenke litt over hva som egentlig er julens budskap og bry oss litt ekstra om hverandre.Uavhengig om man er tilhenhenger av en religion eller ikke.

 

Sosialt utfordret?

Hva vil det si å være sosialt utfordet og bør vi alle måles etter de samme kriteriene?

Skal den utadvendte og den innadvendte ha de samme målsetningene?

Studietiden er for mange preget av en rekke sosiale aktiviteter for de som ønsker det. For andre kan det bli for mye, og de trekker seg tilbake.

På arbeidsplassen hersker det også i veldig stor grad såkalte uformelle sosiale nettverk. Nettverksbygging er inn i tiden nå. Alle er vi i større eller mindre grad medlem av et sosialt nettverk.

Å kjenne rette vedkommende kan bety svært mye i jakten på å få seg jobb. Har man ikke bekjentskaper, så havner man i søkebunken blandt de andre som søker på samme jobben.

I ulike lag og foreninger er det også en slags nettverkskultur.

Sosiale nettverk er vi alle avhengige av, noe kan være sammen med andre absoluttt hele tiden.Andre må ha tid for seg selv, trekke seg tilbake , få tid til å sortere tanker og følelser.
                                                                                                                                                                          

                        

Mennesket er uhebredelig sosialt(Bø,2005), og det vil si at vi kan være sosiale lenge og holde ut med å være sammen med andre over svært lang tid.

Å være sosialt utilpasset vil si at man ikke har lært seg alle normene og reglene man skal for å fungere godt sosialt.Et sosialt tilpasset menneske vil kunne vite når nok er nok av en ting, og dermed trekke seg unna det sosiale livet når han eller hun mener å ha fått nok.

En person som er sosialt utilpasset vil ha enkelte områder som er blanke har da ikke lært spillereglene for tilpasset adferd og vil da mislykkes på mange områder i livet.

Har man ikke den sosiale programvaren tilstrekkelig oppdatert vil man havne på utsiden av samfunnet. Med for mange og avvikende holdninger og meninger så vil man ikke få det sosiale nærheten til andre som man så sårt trenger.

Dette kan og vil ofte få følger.Man blir i ytterste konsekvens utstøtt av hverdagslivet og må være mye alene.Da kan man også bli offer for andre likesinnede som også er utstøtt og da bli identifisert med det man kaller for subkulturer og underkulturer i samfunnet som ikke følger spillereglene. (Hauge 2001).

Sunne arenaer der man får en sjangse til å lære de riktige holdningene og verdiene i samfunnet er innenfor de fleste formene for idrett, innenfor kulturlivet, sang og musikk, dans, teater m.fl. Disse er med på å fange opp mennesket slik at det ikke havner på gal vei.

Så får alle lov til å delta i den grad de føler for det selv og heller sette på bremsene litt dersom kravene om å ofre hele sin tid begynner å komme.

Å nekte å "spille med" i det sosiale livet for en tid er et valg som alle mennesker har og kan benytte seg av.(Bø, 2005)

Hvorfor forspille sin eneste sjangse?

Vi har i den siste tiden hørt mye om dopingavsløringer innenfor sykkelmiljøet av en kjent verdensmester og også av en norsk syklist.


Den ene mister alle sine gullmedaljer for en nevnt tidsrom.



Er det uvanlige og ulovlige gått over til å bli det som er vanlig innenfor denne idretten?Er normene blitt slik at det er blitt vanligere å dope seg enn å la være?


Selv er jeg ikke noe konkurransemenneske, jeg har liksom aldri hatt dette instinktet. Men om jeg ser for meg at jeg har hatt dette i meg, at jeg har hatt et sterkt ønske om å konkurrere med de som driver med det samme som meg, så hadde jeg vel gjordt alt for å komme i så god form som mulig.


Vi mennesker er svært god til å kopiere andre, det er faktisk en del av sosial læring at vi tar etter folk som vi ser som behersker noe, for så å kopiere denne adferden og så gjøre det samme selv.


Det er faktisk sånn innenfor sosial læringsteori, at vi mennesker imiterer andre både for å lære oss sosiale ferdigheter og andre ting vi ønsker å kunne. Det er en slags visshet at når vi ser en annen person utføre en handling og beherske den, så kan vi ved å betrakte hvordan denne personen utfører sine handlinger langt på  veg klare å gjøre det samme.


Innenfor de fleste idrettsmiljøer , også innenfor sykkelsporten, så driver utøverne litt og kopierer andre utøvere hvis de har gjort en bra prestasjon.



Dessverre for noen så blir adferd som ikke gir særlig god gevinst, om den blir oppdaget, også kopiert. Blir det vanlig innenfor et miljø og bruke dopingpreparater, ja så vil flere gjøre det. Det er vel mange som tenker at "jeg blir nok ikke oppdaget" og "de andre gjør det jo også".


Men det kan da ikke være noe stas å se tilbake på en idrettskarriere å tenke på at man ikke riktig helt fulgte spillereglene.


Om barnebarnet kommer noen år etter man la opp karrieren og spør bestefar eller bestemor om deres idrettskarriere og hvor gode de var, så vil man jo kanskje ha det best med seg selv hvis man sier: " Ja, jeg gjorde det bra da jeg drev og konkurrerte i mine yngre år og jeg fikk da til noen gode resultater. Det var mange som drev med doping på den tiden , men slikt noe gjorde ikke jeg".

 

 

<script type="text/javascript" src="http://bloggtoppen.no/f.js?id=475"></script>