Vi har vel mange av oss vært borti dette i en eller annen form. Jobben som det ikke ble noe mer av, innskrenkinger, innsparinger, noen blir rammet og må slutte i jobben.
Forholdet som tok slutt. Kjæresten som ble forelsket i en annen og dro sin veg.
Så sitter man der da, bitter, sint og frustrert mens verden går videre. Livet har både oppturer og nedturer eller som de som har levd en stund sier: "Livet er både varmt og kaldt"
Men midt oppi alt dette triste og tunge, så kanskje vokser det fram en ny tanke, en ny overbevisning.
Hva om jeg fortsetter på den utdanningen jeg påbegynte men som jeg lot ligge tidligere fordi det var andre ting som var viktig da.
Hva om jeg tar et skritt videre, ser framover..?
Det er mye vi ikke styrer og i dagens fleksible arbeidsmarked så er det å ha jobb noe som ikke kan taes for gitt. Det var annerledes før, da jobbet man ganske sikkert hos samme arbeidsgiver ifra man begynte å jobbe som ung til man gikk av som pensjonist 67 år gammel.
Det fleksible arbeidslivet er etter hvert blitt preget av at mye av produksjonen som foregår i dette landet, skal legges til et lavkostland.
Da legger man produksjonen gjerne til et Asiatisk land eller kanskje til Romania, for å få billigst mulig arbeidskraft.
Norge, som er betegnet som et høy-kost land når det gjelder å produsere varer, blir da ikke attraktivt for en bedriftseier.
Men så til det der med krise da. Å ha et godt sosialt nettverk er veldig viktig for å stå imot nedturer. gode kamerater, som tar telefonen når du ringer for å treffes. En person i den andre enden, en å snakke med, sette ord på noen vonde og vanskelige følelser, sinte følelser....bearbeiding.
Etter en stund så er man da kanskje klar til å gå videre, nytt mot, nye mål, nye utsikter..ikke gi opp...ikke gi opp...!
Så går det en stund til og man har kanskje funnet seg noe nytt, en ny jobb, kanskje meldt seg på et studium, dagene fylles igjen med noe meningsfullt.
Så tenker man kanskje på den jobben man måtte slutte i. Hun derre kollegaen i nabo avdelingen var nå ikke særlig hyggelig nei, hva var det hun hadde imot meg egentlig?...jaja, nå er jeg i hvert fall kvitt henne...
Så er man kommet seg til rette i den nye jobben, der det er et godt arbeidsmiljø, gode kollegaer, bedriften scorer høyt på trivsel og ingen i særlig grad snakker nedsettende om hverandre. Jeg tror slike plasser finnes, nemlig.
Så ender det bra til slutt...:)
God Påske...og Godt Arbeidsmiljø!!
Forholdet som tok slutt. Kjæresten som ble forelsket i en annen og dro sin veg.
Så sitter man der da, bitter, sint og frustrert mens verden går videre. Livet har både oppturer og nedturer eller som de som har levd en stund sier: "Livet er både varmt og kaldt"
Men midt oppi alt dette triste og tunge, så kanskje vokser det fram en ny tanke, en ny overbevisning.
Hva om jeg fortsetter på den utdanningen jeg påbegynte men som jeg lot ligge tidligere fordi det var andre ting som var viktig da.
Hva om jeg tar et skritt videre, ser framover..?
Det er mye vi ikke styrer og i dagens fleksible arbeidsmarked så er det å ha jobb noe som ikke kan taes for gitt. Det var annerledes før, da jobbet man ganske sikkert hos samme arbeidsgiver ifra man begynte å jobbe som ung til man gikk av som pensjonist 67 år gammel.
Det fleksible arbeidslivet er etter hvert blitt preget av at mye av produksjonen som foregår i dette landet, skal legges til et lavkostland.
Da legger man produksjonen gjerne til et Asiatisk land eller kanskje til Romania, for å få billigst mulig arbeidskraft.
Norge, som er betegnet som et høy-kost land når det gjelder å produsere varer, blir da ikke attraktivt for en bedriftseier.
Men så til det der med krise da. Å ha et godt sosialt nettverk er veldig viktig for å stå imot nedturer. gode kamerater, som tar telefonen når du ringer for å treffes. En person i den andre enden, en å snakke med, sette ord på noen vonde og vanskelige følelser, sinte følelser....bearbeiding.
Etter en stund så er man da kanskje klar til å gå videre, nytt mot, nye mål, nye utsikter..ikke gi opp...ikke gi opp...!
Så går det en stund til og man har kanskje funnet seg noe nytt, en ny jobb, kanskje meldt seg på et studium, dagene fylles igjen med noe meningsfullt.
Så tenker man kanskje på den jobben man måtte slutte i. Hun derre kollegaen i nabo avdelingen var nå ikke særlig hyggelig nei, hva var det hun hadde imot meg egentlig?...jaja, nå er jeg i hvert fall kvitt henne...
Så er man kommet seg til rette i den nye jobben, der det er et godt arbeidsmiljø, gode kollegaer, bedriften scorer høyt på trivsel og ingen i særlig grad snakker nedsettende om hverandre. Jeg tror slike plasser finnes, nemlig.
Så ender det bra til slutt...:)
God Påske...og Godt Arbeidsmiljø!!
