Psykologen eller psykiateren sitter i stolen sin i behandlingen av en klient. Klienten forteller om seg selv og hva han eller hun sliter med. Det kan være folk som har i fra lettere plager til personer som har begått kriminelle handlinger.
Timen til behandleren er brukerens sjangse til å få ryddet opp i problemene i livet sitt. Mye må fram og terapeuten og brukeren må prøve i samspill å finne svar og måter å løse brukerens utfordringer på.
Etter timen er ferdig, så har vedkommende som var i timen til psykologen fått tømt seg litt. Noen færre bekymringer, flere biter er falt på plass og han eller hun har fått sagt ord på hva som er vondt i sitt liv.
Men hva gjør behandleren som har sittet å tatt imot?
Psykologen eller psykiateren har sittet og tatt imot et menneskes historie med skildringer av problemer på godt og vondt.
Hva gjør psykologen for ikke å ta med seg problemene til klienten ut av behandlingsrommet og kanskje hjem til ektefellen?
Kanskje hjelper det å gå en tur i skogen, kanskje trene og hvis man har mulighet for det, snakke med en kollega om det.
Hva gjorde f.eks advokat geir Lippestad etter at han hadde sittet å hørt på Andres behring Breivik sine forklaringer en hel dag?
Hva gjør behandlere som må sitte å høre på tragiske menneskerskjebmer for å unngå at det tar med seg historiene videre?
Dette temaet interesserer meg til en viss grad. Vi som er utdannet i Sosiologi er ikke sertifisert til å drive individuell terapi, men vi kan drive med veieledning og rådgiving innenfor det private og det offentlige næringslivet.
Timen til behandleren er brukerens sjangse til å få ryddet opp i problemene i livet sitt. Mye må fram og terapeuten og brukeren må prøve i samspill å finne svar og måter å løse brukerens utfordringer på.
Etter timen er ferdig, så har vedkommende som var i timen til psykologen fått tømt seg litt. Noen færre bekymringer, flere biter er falt på plass og han eller hun har fått sagt ord på hva som er vondt i sitt liv.
Men hva gjør behandleren som har sittet å tatt imot?
Psykologen eller psykiateren har sittet og tatt imot et menneskes historie med skildringer av problemer på godt og vondt.
Hva gjør psykologen for ikke å ta med seg problemene til klienten ut av behandlingsrommet og kanskje hjem til ektefellen?
Kanskje hjelper det å gå en tur i skogen, kanskje trene og hvis man har mulighet for det, snakke med en kollega om det.
Hva gjorde f.eks advokat geir Lippestad etter at han hadde sittet å hørt på Andres behring Breivik sine forklaringer en hel dag?
Hva gjør behandlere som må sitte å høre på tragiske menneskerskjebmer for å unngå at det tar med seg historiene videre?
Dette temaet interesserer meg til en viss grad. Vi som er utdannet i Sosiologi er ikke sertifisert til å drive individuell terapi, men vi kan drive med veieledning og rådgiving innenfor det private og det offentlige næringslivet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar